Jeg går og venter på at det ikke lengre skal være nattefrost så jeg i det minste kan sette georginen og tagetesen ut i drivhuset. Persillen står der allerede. Kiwiplantene tror jeg egentlig kunne flyttet ut men det er Jendors porsjekt så jeg tar ingen sjanser. Og astersen og blodbegrene og erteblomstene og sommerstokkrosene.
Det er fullt i vinudkarmene.
Det ser ut til at det skal være varmegrader i hele natt (hva mer forlanger man egentlig av sommeren?) men om et par dager er det mer utrygt igjen.
I det minste er jeg ferdig med å vente på siste del av vekurset! Altså jeg tror vi har holdt på i fire år. Jeg tuller ikke. Da vi skulle være ferdig ble det pandemi. Jeg var jo ferdig å montere beltene mine, men jeg ville se hvordan de andre monterte sine og dessuten er det vel fint å være i et vevfellesskap og å få noen siste tips fra instruktøren. Folk her tror at jeg er helt i veveliten i Sápmi så de blir overrasket om jeg også dukker opp på kurs, men det er vel mer det at jeg vever ganske mye, ikke at jeg er så fryktelig mye flinkere enn alle andre akkurat. Men jeg kan faktisk veve med hovler, det er det visst bare ca tyve stk som kan. Totalt.
Min siste vent er lukten av håret mitt. Jeg har akkurat dusjet og så fant jeg en vareprøve på en krøllekrem jeg ikke hadde testet men bare spart og/men jeg vet ikke om jeg klarer å venne meg til lukten. Veldig mange krøllekremer har akkurat denne lukten så det er vel en aktiv ingrediens eller noe. Det lukter litt blandng av sukkerspinn og måsefjær.
Jeg venter på at den skal...lette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar