Åkei, åkei. Åkei. Så, jeg jobber for tiden med et kontorbygg i Oslo. I modell. Med tidsfrist. Og parametre. Ikke så mange egentlig. Ganske fritt. Og så går jeg til ateliéret og ser på modellen og skriver ned ideer i en blokk og tester ut forskjellige ting i den modellen og det er bare så tilbake til skolen. Jeg hatet jo skolen. Så indelig, særlig den i Bergen, der vi bygget mye i modell, forskjellige kontorbygg, og det var liksom ingen parametre men når du vel var ferdig og leverte idéene dine så viste det seg at det var masse parametre likevel og det var liksom den gjengse smak som var parametrene og sånn tror jeg ikke det er her men det er liksom likevel så veeeeeldig tilbake til skolen og jeg har professorene i hodet hele tiden som synes alt jeg gjør er drit, bare at nå er det samtidig motsatt, jeg er en av de Få Utvalgte, jeg skal levere dette forslaget fordi jeg er jeg og noen liker det jeg gjør, så den drivkraften det tross alt ble å drite i at professorene begynte å scrolle på telefonene sine hver gang det var min tur å presentere, og bare kjøre på sin egen motstandskraft, den er ikke der, men
åh, likevel er det noe veldig skoleaktig over hele settingen og jeg FÅR: IKKE: TIL.
Jeg vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal tenke.
Gi meg en pinne eller to, jeg funker ikke med arkitektpapp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar