Det gjelder bare å komme forbi skrekken over reduksjonslinjalen, så går det ganske greit. Det hjelper også å dra en forkjølelse opp av hatten sånn at man må være hjemme noen dager og ikke får jobbet.
Nå håper jeg noen dager snart er gått sånn at jeg får jobbet igjen.
Jeg har lest litt mens jeg har vært syk, både 1: From Start to Finnish og 2: janakipposviten.
Den første er finskboka mi som jeg kjøpte for ca femten år siden men som aldri har vært noen pageturner akkurat. Jeg har ihvertfall ikke turnet så mange pager i den som jeg hadde sett for meg da jeg kjøpte den. Men nå som jeg har begynt med finsk i duolingo, som jo er et artig format men som ikke forklarer noe til deg, viste det seg at den var et bra supplement. The Stig sier at det er første gangen jeg ikke har hørt hva han har sagt til meg, fordypet i From start to Finnish, og det kan være sant, men det var noe om en muffins tror jeg. (Dette er noe av et stridstema, ettersom både the Stig og the Twig er uten simultankapasitet og ikke kan høre noe som skjer rundt dem om de samtidig har en skjerm eller en side åpen foran seg. Det er ikke at de ikke vil. Men de KAN ikke. (Og da mener jeg at det er uhøflig å for ekempel stille et spørsmål for deretter å se ned på mobilen eller åpne avisen for da har man jo effektivt skrudd av svaret.))
janakipposviten fikk jeg til jul av the Stig, eller muligens ved forrige bursdag? og jeg har begynt på den før, men fifan så trasig det mennesket har det, Jana Kippo mener jeg, så jeg har bare måtte legge den fra meg for til tross for et lysende og rennende språk og gjenkjennelig landskap, så bare orker jeg ikke. Eller det vil si nå orket jeg da, og det første trivelige skjer på side 175. Det er ikke direkte trivelig heller, men håpefullt. Nå er jeg på side 429 og det har ikke skjedd noe mer som er bra, og det virker ikke som det er i kjømda heller.
Jeg håper det kommer snart.
The Twig er også syk, men ikke så syk at han ikke må underholdes, (eller ikke orker hoppe i sofaen) og han er ganske bra på å synke hen i selvmedlidenhet når gjedda han tegner får gattfinna feil vei, så det krever litt oppmuntring her og der, men heldigvis liker han også finskleksene mine så der kan vi møtes i en pause fra det hele og det må man jo heie på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar