Ja hu og hei og der fløy tiden og sannelig sannelig sier jeg dere at det har jo både vært 17.mai og hverdag siden sist.
Hverdagene var vel som hverdager flest? for jeg kan i alle fall ikke huske noe av dem. 17. mai er jo alltids mer minneverdig, nå som vi ikke forholder oss til pandemien mer iallefall, og i år hadde vi også førsteklassing i hus så da ble vi dratt inn i det store fellesskapet. Og det er fint. For strengt tatt hører vi ikke til noe fellesskap, selv om vi kommer herfra så kjenner vi ikke så mange, ingen av de vi kjenner har barn på vår alder og ingen av oss har noen kollegaer heller. Vi vet liksom aldri hvor vi skal gjøre av oss når store ting skjer. Men i år gikk vi jo i skoletoget. Med de andre! Og så! Mirakels! Ble vi spontant bortbedd til noen som har barn på Jendors alder etter skoletoget, og det var vi så glade for, vi tok noen runder i skolekaféen men kjente ingen så vi gikk og gjestet. Kom litt tidlig som de dårlige spontaninnbedte gjestene vi er men ikke aller først.
Men så hadde jeg glemt at de hadde katt. Og da tenkte jeg at ja ok men vi prøver. For hvor allergisk var jeg egentlig mott katt, var det ganske mye eller var det bare litt, det er jo en stund siden sist jeg har prøvd, kanskje det har gått over? og så gikk det kanskje 20-30 min og så var det overhodet ikke snakk om å prøve mer, jeg klarte ikke lengre å åpne øynene. Og egentlig kunne jo the Twig og the Stig blitt igjen og vært gode gjester og lekt med barn på sin egen alder, men jeg så jo ingenting. Så de måtte leie meg hjem. Vi kunne ikke gå tilbake til kaféen istedetfor kattehjemmet heller av samme grunn.
JA det var litt teit.
Så dra dro vi hjem da, og etterhvert kunne jeg skimte verden igjen og vi dro på middag til farmor. Der sovnet jeg av. Man blir av en eller annen grunn så ekstremt trøtt av allergier, og for ikke lenge siden leste jeg noe om hvorfor, det er ikke bare det at man blir sliten av det, men immunforsvaret virker direkte inn på en eller annen reseptor som styrer søvnbehov. Det syntes jeg var veldig interessant men ettersom jeg sov fikk jeg ikke videreformidlet dette til de andre i selskapet.
Etterhvert dro vi hjem for å vente på folketoget som går rett forbi husveggen. Da begynte vi å bli sånn rimelig gjennomfrosne (4 grader, tidvis sludd, 12 sekundmeter i kastene) men det var i det minste ikke langt å gå. Etterpå gikk vi bare inn igjen og så sovnet jeg en gang til, og enda en gang til litt senere, og så en gang til når jeg gikk og la meg men det var jo mer planlagt da.
I dag har det vært hverdag igjen og jeg har vært på jobb men helt ekstremt trøtt og ikke noe fantastisk jobbemenneske enda jeg har det veldig, veldig travelt og får helt stresspuls av kalenderen min. Men ikke nok stresspuls til at immunforvaret ligger unna den søvnreseptoren eller hva det nå var som jeg ikke helt husker.
Jendor hadde ihvertfall en helt super dag. Den 17. altså, den 18. virker som den var helt gjennomsnittnlig. Men vi har hatt restedessert og det syntes han var helt enestående så det står ikke dårlig til med hverdagen heller, tror jeg.
Neste høytid kjører vi uten katt og så ser vi om det blir bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar