Vi har barnevakt. Før skjedde det maks én gang i året, nå skjer det både titt og ofte, som i sikkert to ganger i året. Vi skal ut og spise og drikke øl med fremmedfolk. Om noen hadde sagt til meg da jeg gikk gravid at det skulle gå syv år før livet ble sånn 50% normalt igjen, da, ja hva skulle jeg med den opplysningen egentlig? Hvem går rundt og sier sånt til folk?
Det er jo typisk at den ungen som ikke sov en hel natt før han var tre år, nå har begynt å gå i søvne hver eneste natt. Når han endelig sover er det like mye styr.
I begynnelsen var jeg litt usikker på hva som skjedde, for han oppfører seg jo som om han er våken, han bare kommuniserer på en veldig underlig måte og har overdreven mimikk. Og farter rundt og både vil og ikke vil sove men finner ikke helt frem. Og husker ingenting dagen etterpå. Barnevakten har fått beskjed og så er det jo som alltid telefonen med og på hele tiden.
Det blir jo spennende.
Det som også blir spennende er georginen jeg plantet ut i bedet i dag, det er kanskje litt tidlig, men mellom seks og ti grader som det er meldt fremover, er jo helt vanlig sommertemperatur i Finnmark, slo det meg, så hvis jeg skal gå og vente på jevnt tyve grader pluss så blir den i vinduskarmen. Blodbegrene står fortsatt i drivhuset. Jeg funderer på å sette ut ett av sitrontrærne der- men jeg mistet ett i vinter så nå har jeg bare to og det hadde vært fint om det fortsatte å være to. Minst.
Den vintersådde persillen og likeledes -grønnkålen har ikke spirt, jeg skal vente litt og se men tror kanskje jeg setter grønnkål i drivhuset (det er ganske lite altså, derav nølingen) om det ikke dukker opp noe snart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar