Det er en person der jeg har atelier nå som er så flink til å pynte seg. Jeg blir glad av det. Og så sa hun, ja, det er gratis å pynte seg.
Og det tok jeg litt til meg. Alle små gullkanter på tilværeslen er verdt å ta med seg.
Og så var jeg på et opphørssalg, og så egentlig etter en lampe, men fant en kjole, og tenkte at ja men det er gratis å pynte seg. Og det var det jo ikke siden jeg kjøpte en kjole da, men dere skjønner. Hva jeg tenkte.
Og Jendor var med på butikken og sto og venta utfor prøverommet og da jeg dro fra forhenget sa han -Mamma! Du va SHÆMPEFIN i den kjolen! Du ser ut som en hel FLOKK med plankton!
så da kjøpte jeg jo den kjolen,
og så har jeg vært litt flinkere til å pynte meg, hver dag.
Men greia er jo at jeg bytter til arbeidsklær på jobb.
Så jeg kler på meg penklær for å gå til jobben. Til, ikke på. Og når jeg går har jeg jo en lang kåpe over. Hele veien.
Og det er litt styrete å få skiftet på jobb siden jeg ikke har verken garderobe eller egentlig gardiner. Så nå tenker jeg at jo, det var en fin tanke, men det var jo også helt tøvete at det var akkurat det jeg skulle ta til meg av hverdagsvisdom. Jeg burde egentlig heller gå til jobben iført arbeidsklærne, det gjør jo dagen mye lettere.
Jeg får prate med henne igjen og høre om hun ikke har noen annen visdom jeg heller kan ta til meg, kanskje hun tilfeldigvis kan forklare meg hvorfor sånne ord som er noe på finsk, som melk og brød noen ganger heter maito og noen ganger maitoa når man snakker om dem, for det skjønner jeg virkelig ikke. Hvor kommer den a-en fra?
Arbeidspenklær! Det burde jeg faktisk hatt.
Åkei, jeg må google
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar