Stresspulstekst, myte og livsløgn

Jeg holder jo på med dette kontorbygget i Oslo. Om en måned skal jeg levere første forslag. Men før det skal jeg ha en utstilling i Bergen. Arrangøren der ville gjerne ha tittel i dag, men jeg har overhodet ikke begynt på kunsten. Så det vet jeg jo ikke. Jeg må begynne å tenke litt på den. Tittelen, men jeg mener egentlig utstillingen. Jeg må også sende den til Bergen. Da må jeg vite hva jeg skal sende, pakke det og sørge for at det blir sendt. Så må jeg faktisk dra til Bergen og lage utstilling og deretter må jeg komme hjem og fortsette på kontorbygg i Oslo. Så må jeg dra til Oslo for et møte om kontorbygg og så kommer mann og barn til Oslo for da skal vi ha ferie. Hvor kort ferie kan man forsvare å ha? For seks uker etter første møte skal jeg levere siste forslag og innimellom der kanskje man vil ha et møte. Og så kommer søster og mann og niese hjem, og det skal gjøres ferieaktige aktiviteter, og så kommer søskenbarn fra ameriken, her skal det ikke ferieres så mye, men det skal avholdes en Begravelse med Komplikasjoner og jeg håper jeg ikke blir så involvert i komplikasjonene, men det virker som jeg vet mest om dem, og i år skulle jo være sommeren da jeg endelig skulle ta ansvar for hytta jeg arva etter pappa, men så skal jeg jo levere dette forslaget, og en uke etter det skal jeg presentere forslaget, og må reise bort igjen, og SÅ kanskje det blir litt ro men da er barnets sommerferie over. Deretter må jeg forberede utstilling til biennale, men også et slags faglig cruise (ja! av alle ting!) jeg skal være med på, og det innbefatter å gjøre klart noe utstillingsaktig her i Kirkenes, men så må jeg bare dra til Sverige, for der har jeg lovt meg bort til noe ganske utbrodert, mer enn bare å stille ut bittelitt, og så må jeg hjem for å sende en annen utstilling til Sverige, og egentlig skulle jeg reist etter, men jeg klarer ikke, for jeg må begynne på en utstilling til Nesodden. 

Man skal såklart begynne å lære seg å si nei til ting. Men det kan man egentlig ikke. For man må holde aktiviteten oppe, og ikke er det vel min feil at all aktivitet insisterte på å knø seg ned i tidsrommet juni-oktober. Dette er jo ikke så mye for et helt år. Det er bare det at resten av året bruker vi ikke.

Får jeg avslutte dette innlegget med en myte og en livsløgn. Myten først da: det er så fritt å være selvstendig næringsdrivende, man kan bestemme så mye selv om hvordan man legger opp tiden å zånn.
Livsløgnen: men NESTE sommer! Da skal vi ha ferie! 

Jeg er litt stressa.


Ingen kommentarer:

Avlistet

Jeg sitter og venter på et teams-møte. Som betyr at jeg har gått tidlig hjem fra ateliéret. Og det betyr at når jeg er ferdig på jobb er jeg...