Det er altså på ingen måte bare-bare å få trønderne mine hjem.
Og nå er jeg bra lei. Av det meste. Jeg er lei av jobben, lei av streiken, lei av å ikke ha ferie.
Men på onsdag skal jeg til Harefoss og se på hytta med en kompis. ( Om været tillater) (og helsa) (og grensevaktene) Og det gjør meg så glad at jeg endelig skal dit og at det ikke var så umulig å få det til. Jeg trenger skyss da, ettersom jeg ikke har egen båt, så jeg spurte en venn om han kunne kjøre meg ut dagen før askespredningen og han sa det var da litt i seneste laget, hva om noe må fikses, vi kjører ut på onsdag OG kvelden før askespredningen. Jeg kommer til Kirkenes og henter deg i bilen min tidlig på morran.
Og jeg ble så glad. Det var liksom noe som løsna.
Og nå er det å bli ferdig på jobb, jeg kan jo enten jobbe effektivt en uke nå og så være ferdig med det, for nå er jeg egenlig på en måte egentlig egentlig ferdig, eller så kan jeg tvæææææære det ut i langdrag og jobbe dårlig og ineffektivt i ukesvis og være frustrert og på gråten på ateliéret over alt jeg likevel ikke gjorde den dagen, hver dag, i tre uker til, så det ser jo såklart ut til at jeg går for den siste der.
Det som gjenstår er fotograferingen. Den er vanskelig. For den er i modell, og modellen står på et veldig rotete atelier, og det blir bakgrunn for alt, og da blir det ikke fine bilder, og, nei, ja, det er veldig vanskelig og det er vanskelig å forklare men det er ikke så lett å få det til bare. Og jeg er ikke så sikker på hvordan jeg skal løse det og det er vel det som er den vanskeligste biten.
Sagorias jeg er lei nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar