Det går ganske bra å både jobbe seg ihjel og samtidig arrangere en begravelse. Minus be-gravingen. En askespredning.
Det er jo det der at man blir veldig effektiv av å ha så mye å gjøre, man sitter i InDesign når det kommer inn en forespørsel fra venstre om å markere i kartdata hvor askespredningen skal foretas og to sekunder senere har man gjort det og sendt det inn til statsforvalteren. Man er et supermenneske. Men så kommer det inn en forespørsel fra høyre om man kan snakkes om et annet arbeidsrelatert emne en halvtime en gang og da bare smelter hjernen. Man er jo ikke et supermennske heller! Jeg tror det går greit så lenge det er ekstremt konkret men om det handler om tid og rom og generelle faglige betraktninger der man må ha både tilstedeværelse og oversikt så går det ikke.
Altså det er på det nivået at jeg ikke en gang klarer å si nei, for da må jeg...vite...noe om tid. Som jeg har sagt nei til. Som jeg ikke vet. Det føles virkelig som hjernen har smeltet.
Min vennninnne Kajsastina var innom og på et tidspunkt måtte jeg si sånn Er det du eller jeg som forteller denne historien? og det var ikke fordi Kajsastina har en tendens til å ta over historeins gang, poeng og oppbyggelse, jeg ante rett og slett ikke om vi var stille fordi vi ventet på at hun eller jeg skulle fortsette.
Det viste seg å være meg, men jeg ante jo ikke hvilken historie jeg var i gang med å fortelle.
Det husket heldigvis Kajsastina, men hun kunne jo ikke svaret på oppfølgingspørsmålet Og hva er poenget med denne historien? og det visste ikke jeg heller. Husker fortatt ikke.
Det går med andre ord ikke strålende, men jeg vil si det går.
I kveld skal vi i middag hos slekt, i morgen tidlig drar vi ut til hytta og så kommer slekten med asken på lørdag. Jeg har ansvaret for middag som er litt upraktisk ettersom det ikke er kjøleskap på hytta, men jeg har kjøpt kjølebag og så blir det pølser på bål. Det er også litt upraktisk ettersom vi skal ut fire stykker i en forholdsvis liten båt, men det går det også og så er det jo en fordel at det er litt upraktisk for da forventes det heller ikke så mye. Men det er mye å huske på og her har jeg god hjelp av min evne til å skrive lister.
Den er litt redusert for øyeblikket, så det år ikke strålende, men det går. Det viktigste er å huske hyttenøkkelen. Og pølsene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar