Om askespredning

Min aller siste tante på farssiden døde i oktober, helt der borte i USA. Hun ville ha asken sin spredt her.

Og jeg har tenkt at det er klart, det blir fint, men jeg må også holde meg unna Organisering Av Aske Fra USA Til Norge. For jeg oooorker ikke. Orker ikke mer dødsbo nå. Og har så mye på jobb.

Så! Nå sitter jeg i telefoner med statsforvaltere og seniorkonsulenter og slektninger og har en liste over folk som skal bes med til Lite Tilgjengelig Sted, og da må det jo orges båtskyss ut der, og det er ikke helt enkelt med den asken heller for du skal jo egentlig søke selv før du dør, og du kan ikke bare slenge aske i en grenseelv, og det må være all asken din, og ikke halvparten, som her, og ikke ved hytte, som her, og statsforvalteren vil jo OGSÅ ha ferie, så det har vært noen hindringer, og søskenbarnet mitt i USA vil foreksempel invitere Berndt &Elin på Hesseng, og hvem i himmelens navn er det og hvordan finner man dem? men som jeg ved hjelp av tremenning har funnet ut er Bernt og Ellen i Kirkenes, og dem vet jeg jo godt hvem er, og den der type ting som ikke er uoverkommeligheter, men alt må jo gjøres og gjøres og gjøres. Tremenningen visste heldigvis godt hvem alle på lista var, og tok over kontakten med dem jeg ikke hadde tatt allerede, så det var fint. 

Det er litt forvirrende å være i den eldste generasjonen i familien sin når man bare er noenogførti. Men heldigvis har tremenningen min mer koll på familien enn hva jeg har. Jeg lurer på om det er fordi det er hennes mamma som er hennes forbindelse, og min er pappa. Menn er ikke så opptatt av familien. Mødre er. Jeg har SÅ mye mer oversikt over figenschoudelen av familien, som er mammas navn. Men pappas familie lå jo også i konstant krig med hverandre, så...så det er kanskje ikke så rart. Og det var ikke en så stor familie heller. Og så døde de også liksom bare unna. Og nå er alle de der navnene man bare har hørt nevn, noen man må finne ut om skal inviteres i en askespredning. Tro hvor mange salater jeg kommer til å tråkke i før dette er over. Unnskyld til alle som ikke ble bedt. Unnskyld til alle som ikke skjønner hva de har med saken å gjøre. Jeg aner ikke hva jeg holder på med. 

Og så skal vi være på det jeg omtaler som hytta til pappa i all kommunikasjon om dette, men det er MI hytte og jeg har jo bare ikke vært der siden han døde, så det er litt rart å skulle dra hele den utvidede familie pluss Berndt and Elinn inn der uten forvarsel- eller jeg har jo forvarsel men kommer jeg meg ut dit før de kommer? Det gjør jeg jo ikke.

Sukk, sukk og sukk. 

Jaja. Det er vel dette som gjør livet verdt å leve, tross alt.