Og uke

Nå er jeg ferdig med å være emosjonelt bakfull. Takk for kommentarer og meldinger. 

Og nå er familien kommet hjem, den ene med glede, den andre med sorg, for nå var alt som er artig i hele verden over, men det kom seg, og har du sett, hjemme er jo også en fantastisk plass, og det holdt seg helt til vedkommende måtte på SFO i morrest og det brukte vi litt tid på for å si det sånn. 
Men til slutt fikk jeg gå og det gjorde jeg, så nå er jeg hjemme og skal igang med jobbingen, og nå skal jeg sette litt fart på det, eller, ikke, eller, jo, fart. Jeg har bare den kjedelige delen av jobben igjen og hvis jeg nå bare gjør den kjedelige delen nå så er jeg jo faktisk ferdig. 
Det handler jo også litt om å slippe taket i prosjektet, jeg kan ikke jobbe meg ihjel med et forslag heller. Det er jo bare et forslag. 
Nå: jobb!

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...