I dag har jeg bare hatt vondt i hodet og siden jeg hadde det i hele natt også vet jeg ikke om jeg begynner å bli syk eller bare er trøtt. Det hjelper jo ikke med hverken ibux eller paracet men det er liksom det eneste man har å hjelpe seg med så da tar man et par og håper og HVORFOR fortsetter man med det.
Man må slutte med det.
Men ettersom jeg sitter her og blogger betyr det at det er bedre, jeg tåler både tastatur og skjerm, og jeg har vasket en skuffeseksjon og sendt et par jobbmailer, så helt ute av funksjon kan man ikke si jeg er. Jeg har også sendt en litt for komplisert melding til en mamma i klassen, jeg forregner meg på norsknivået hennes, så der jeg trodde jeg skulle få en ja eller nei fikk jeg et hjerte, så nå vet vi ikke om det dukker opp et barn til her i løpet av kvelden.
I morrest da jeg hadde for vondt i hodet til noe som helst, satt jeg ved stuevinduet med en kopp kaffe og så utover byen og det gjør man ikke så ofte. Eller jeg vet ikke hvor mye dere sitter og stirrer utover, men jeg prøver alltid å sysselsette meg med noe og ofte er jo det mobilen. Men bare ingenting? Det var deilig. Jeg skal prøve å gjøre det litt mer.
Jeg kunne gjort det nå istedetfor å blogge men nå er det jo mørkt og det er ikke like spennende å se på mørtna.
Mørtna og sitt eget speilbilde.
Eksistensielt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar