Mandag IGJEN?

I dag er det fanden suse meg også mandag. Litt mindre storm i kastene, men minus sytten og luggeføre. 
Jeg irriterer meg enormt over de gjenfolierte vinduene i dag og har sjekket med arbeidsmiljøloven som sier at man har rett til utsyn. Her er det den leietageren som betaler mest (kontorfolket) som har sett seg lei på hvordan det ser ut hos leietageren som betaler minst (kunstneren) og forlangt at leietagerens som betaler minst skal være mindre plagsom for åsynet til leietageren som betaler mest, ettersom vi ser over til hverandre gjennom et atrium, og dermed er jeg gjenplastret. Men også jeg har rett til utsyn. Og det står tilogmed i kontrakten at jeg leier et kunstnerverksted, og da bør det overraske ingen at det ser ut som et kunstnerverksted. Det er mulig jeg bare river ned deler av den der bunkersinduserende folien. 

Og så er jeg sur på grunn av flere privatøkonomiske konsekvenser av å drive i kunstbransjen, (å være den som blir igjentapetsert av utleier fordi man har minst penger er én sånn konsekvens, som man kan kalle diskriminering) som jeg ikke skal gå inn på i detalj pga privat pga kjedelig pga ingen som forstår uansett, men jeg kjenner at jeg har lyst til å ringe en venn. Gjør man det lengre? Ringer og forstyrrer folk i hverdagsstresset? Det er hundre år siden jeg har ringt en venn. Men jeg chatter ganske mye. Men jeg tror ikke helt at jeg har så mange venner som skjønner seg på stresset ved kunstnerøkonomi og luggeføret det kan medføre. 

Og så finner jeg virkelig ikke den siste pinnen til kunsttransporten, og nå trenger jeg ikke finne den før langt uti januar, men det er da virkelig noe irriterende med pinner som ikke lar seg finne, synes dere ikke?
Hvor er pinnen min?
 
Dages lyspunkt er at det er pepperkaker på felleskjøkkenet.  
 


Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...