Deeskalerende desember

Jeg har akkurat sovet en halvtime utover pulten min, og nå virker dagen så mye mer overkommelig. Jeg har ikke begynt å sove på ting i tide og utide, men jeg hadde sånn hodepine og alt var umulig, og etter bare en halvtime på skrivebordet og Sami Folkart (ble litt bratt i nakken rett på pulten) er jeg nå i mye bedre form. 
Og litt kaffe. 

Jeg har litt stress! Det har blitt for mye å gjøre til neste år (IGJEN) og nå er det jul og det blir aldri sånn stille og koselig, plutselig er det romjul og så er det over. Selv om jeg lever i en av de mest likestilte forholdene jeg vet om (det er ikke bare jeg som vet om ungen har rene bukser og om det må kjøpes nye votter) så er liksom jeg adm. dir for julen. Alle er med på å vaske, bake, pynte osv, men det er jeg som må bestemme når det skal gjøres og legge til rette for at det blir mulig å gjennomføre, og adminsitrere forberedelser for tilrettelegginger. Og nå er det snart julaften. Helgene flyr i avslutninger og diverse. Vi har ikke fått hengt opp julelysene ute enda. (JEG har ikke det, liksom). 
Nuvel. Adventsstjernene er oppe. Ungen har julekalender. 
 
Hvis jeg klarer å holde koken her på verkstedet så tror jeg at det blir lettere å takle hjemmestresset. Og det betyr tildels å forberede neste utstilling i januar, men også å fortsette å si GJE MÆ ET ARK TIL! og produsere ting over an lav sko uten å stoppe opp og si nei til seg selv, sånn som jeg har gjort i november. Det har vært fint. 




Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...