Det står til liv!

Jeg har brukt helgen på å veve. Jeg har veiledning (handledning som det heter her. Jeg trenger ikke handledning!) på mandag, og fikk jo som kjent ikke tak i garn før sent torsdag, så å leve, det er å veve.
Jeg tror kanskje stresset i dette vises litt i båndet...jeg har aldri før sett et skalleband som kan stå av seg selv. De skal være slappe! Som vanlige bånd!
Jeg vever med andre ord litt som jeg strikker.

Når jeg sitter innstallert i båndveven ("in your machinery!" som Ploy i klassen sier) har jeg enden av veven festet i vinduskroken, og i andre enden, noen meter bort, sitter jeg. Hver time flytter jeg bittelitt på stolen for å komme nærmere kroken i vinduet, da har jeg vevd kanskje...ti cm? Jeg tør med andre ord ikke regne på hvor lang tid det vil ta å gjøre ferdig ett skallebånd. Og la meg minne alle om at skallebånd kommer i par!

Sukk.

helgen: vevebonanza

I natt drømte jeg at jeg og en klassekamerat fra barneskolen traff på min tidligere fastlege og datteren hennes, og de hadde en instruksjonsbok til ettelerannet, som sa at de måtte finne to hull på 29 mm. De sto foran en vegg og lette, men uheldigvis hadde denne veggen en miliard hull boret i seg. Men heldigvis hadde min klassekamerat fra barneskolen, Nina, et skyvelær, som jeg usjarmerende nok ikke stolte helt på at hun kunne bruke.

Jepp.

Det var dagens blogging.

veier er også sånt som man GÅR på

kjære alle biler små
når som jeg er ut å gå
ikke kjøre på meg
ikke skvette vann!
huske å bruke blinke lys
teite voksne mann!

jeg er ikke synsk i hodet
så det fins en enkel kode
blink med blinke lys
før du brekker bilen over til der jeg går for faen!

garn, vev, tilgjengelighet

Jeg har absolutt en følelse av at mine innlegg om grindveven ikke er av de mest populære så her kommer et til.

Mandag røyk det altså tråd på tråd i veven og jeg innså at jeg nok måtte skifte ut det hvite garnet. Hvilket var litt drit, for jeg har så lite av det blå.
Jeg mener, jeg må altså kassere prosjektet jeg har begynt på, og dermed det blå garnet som er i det båndet. Interessant, hva?
Hm. Dette minner meg litt om da jeg drev med regnskap og skulle formidle spenningen i femten kroner i minus i dagsoppgjøret fra skranken.
Jaja, uansett, jeg måtte ha nytt hvitt garn og det finnes et garnforråd på skolen, med tilhørende tekniker. Hun er av den typen som ignorerer deg når du kommer inn i rommet om hun er opptatt, hun sier ikke kom tilbake klokken fire for da er jeg ferdig med mønsterrapportundervisningen, hun bare ser deg ikke.
Nå er problemet mer at jeg ikke ser henne. Jeg aner ikke hvor hun er, kanskje sitter hun inne i det avlåste forrådet og furter, hvem vet, men åkkesom får jeg ikke tak i garn og det går jo ikke akkurat fremover på veven da.

Nå tror jeg det enkleste blir å starte et helt nytt prosjekt uten hvitt.

Istedet for dette innlegget kunne jeg skrevet om den gale italieneren i blokka som hører syner, fistelbrøler på søppelfolk, flyttefolk, befolkning og på heisen som ikke kommer, og sannynligvis på badet også etter som jeg ofte hører ham gjennom røropplegget. Men det ble garn. Litt viktigere for meg, det.

Jaha, er på den måten det skal være?

Den siste tiden har jeg våknet av meg selv før vekkerklokka ringer. Det er nok fordi lyset kommer rundt hjørnet og inn soveromsvinduet omtrent da. Får jeg bare påpeke hvor vanvittig mye lettere det er å stå opp når det er lyst enn i mørtna?
I dag, tvertimot, våknet jeg ikke i det hele tatt og jeg kan heller ikke huske at vekkerklokka har ringt. Jeg kan derimot huske at naboens vekkerklokke ringte en del ganger, en time eller så før jeg hadde tenkt å stå opp.
Da jeg våknet kjente jeg meg i overkant uthvilt, men jeg trodde jo at det var tidlig og at jeg som vanlig våknet før vekkerklokka.
Hah. Én null til min furtne, streikende vekkerklokke.

Så hoppet jeg i dusjen, hvilket kan virke som en uopfinnsom klisjébruk fra min side, men siden røropplegget et fra 1944, en tid da man delte på godene, og varmtvann er et gode, er det hopper man gjør, inn og ut av strålen, som veksler mellom å være glovarm og "glo-kald" som min søster sa da hun var liten.

Jeg synes ikke dette er noen bra start på dagen.

Tenkte jeg. Og innså at ingenting av dette GJØR jo noe.
Én null til meg.

jeg LIKER brød

Den hemelighetsfulefotostigen skal reise hjem. Til der nord, til der jeg også kommer fra, og han skal få være sammen med nevøsen og nevisen, som jeg sikkert ikke får se før de har blitt sure tenåringer og jeg har mistet all min heltestatus. Sukk. Og sukk.

Men før han drar har han altså fyllt kjøleskapet med diverse middager til meg.
Jeg innser at jeg fremstår som en femtitallsmann når min kjære finner det nødvendig å bunkre middagsmuligheter så jeg ikke skal gå for lut og kaldt vann når jeg skal stelle huset selv.
("Æ har mer mat i kjøleskapet mitt når æ har vorre bortreist ei uke enn ka du har!" Sannferdig sitat fra en stund tilbake)
Vel, jeg spiser Sammensatt og Delvis Nærngsrik lunsj på skolen så da synes jeg det er lov å spise brødkiver til middag, da, men der hadde jeg nok forregnet meg.

Jeg får skaffe meg pipe og begynne å gå med hatt, så bildet blir komplett

jo

I dag røyk det tre tråder i veven i løpet av ti minutter. Da er det åpenbart at man må skifte garntype. Drit. Hvis jeg skal fortsette å begynne på nytt og på nytt og på nytt hele tiden kommer jeg aldri til å bli ferdig med noe som helst.
Bra prosess, avtrødde komager.

Vår. Jeg vil ha vår og gå i småsko og tskjorte og være vårlig i hodet.

Og. Jeg får ikke oppdatert telefonen min for da må den kobles til pc og jeg visste ikke at man måtte kjøpe seg pc når man kjøpte telefonen, som ikke vil motta eller sende mms uten en oppdatering, jeg mitt mehe, har jo mac.

Jeg har finlest litt på forbrukerkjøpsloven for mannens mors telefons skyld, og jeg sier, jeg GLEDER meg til å kjøpe min neste mac i Norge. Og klaske den i bordet! Igjen og igjen!

Om jeg ikke kjøper pc da.

VM

Jeg leste på en annen blogg i dag, en slags oppskrift over hva som skal til for å skrive en god blogg. Et av punktene var: hold deg til ett tema pr innlegg!
Haha! Det blir jo ikke aktuelt. 

Jeg har hatt besøk av en kompis, eller skal man heller si, kollega. Vi jobber med en utstilling vi skal sende rundt til sommeren, så la meg si de sånn: det er mye som skal på plass. Og det kåmer til å komme på plass.
Helgen var dermed ganske intens. Lørdags kveld mistet vi plutselig all piffen, og da gikk strømmen. Ganske praktisk egentlig. Så slipper man forsøke å kreste ut noe som ikke er der.
Vi gikk, i mørtna, ut fra arbeidsrommet jeg hadde klart å booke for helgen, forsøkte å rope oss frem til om det muligens var noen andre noensteder på i klasserommet, og endte med innropte individer i klassens nyinnkjøpte sofaer, med øl og mørke. Det vil si, Sam oppdaget etter en stund at det han hadde funnet i kjøleskapet ikke var en øl, men en Sprite. Kjøleskapet har dårlig rykte, mye gammel mat, lite felles ansvar, og en grassat stank, så man vil ikke rote rundt for mye der i mørtna.

Så kom den en i klassen, som hadde vært på keramikk, der får man litt panikk når strømmen går, for man vil jo helst ikke at det skal bli kaldt i ovnene, og hun hadde ringt og sagt i fra til rette vedkommende at det ikke var strøm, hvilket rette vedkommende surt hadde bemerket at min klassekompis så langt i fra var den første som gjorde, så nå skulle det visstnok bli strøm igjen.
Det hadde ikke falt oss inn å forsøke å gjøre noe med problemet.

Etterhvert ble det lyst igjen, og Spriten som ikke var en øl visste seg å heller ikke være en Sprite, men en pærebrus, og folk tuslet hjemover. Liksom ikke like spennende og henge rundt på skolen når lyset er på.

Jeg tror det er mandag i dag, men det er søndag. I morgen skal jeg ha veiledning med Mytisk Figur. Det vil si, hun er professoren som leder kurset jeg har nå, men hun har ikke hatt tid til å treffe meg enda.
Men jeg har jo hatt nok å gjøre....

Og så lånekassen da

Jeg synes ikke alltid det er så lett å forstå hva de vil. Som den gangen jeg fikk en faktura påtrykt "vær så snill å ikke betal denne". Eller som nå, når jeg har søkt om rentefritak, siden jeg er under utdanning. Jeg har fått avslag fordi jeg er under utdanning, og det er jo greit, men jeg har også fått innvilget rentefritak for januar, fordi jeg er under utdanning, tror jeg.
Bare januar. Hæ?

Så står det på mine sider at jeg må sende inn vedlegg, hvilket gjør meg nervøs, for det trodde jeg da vitterlig jeg hadde gjort, men når jeg kontakter dem får jeg til svar at de mottokk vedleggene for en måned siden. Så da trenger jeg jo ikke være nervøs, bare litt forvirret, men jeg har gjort det jeg skal tror jeg.

Og i går fikk jeg en mail om at jeg hadde fått en beskjed av dem og måtte logge meg inn og lese den, som jeg gjorde og i dag fikk jeg en ny mail om at jeg hadde fåt et vedtaksbrev og måtte logge meg inn og lese det, men der var ikke noe nye brev, bare en melding som det sto de hadde sendt meg 04.03., og som jeg hadde åpnet og lest 03.03. Juksemakeren. Så jeg aner ikke hva det er de skal ha meg til å lese.
Håper ikke det er noe viktig. Det vil vel tiden vise.

Eller så blogger jeg bare

ti ganger om dagen, lange interessante innlegg,

eller så er jeg bare sinnsykt trøtt og flink til å jobbe samtidig istedet, og det gidder vel ingen å høre om såeh

Da venter jeg bare

For det er det jeg gjör.

På garn.

Jeg har i dag värt hos en veldig snill og veldig flink frufröken som vever skallebånd og som har hjulpet meg i gang med denne jävla plukkingen. Plutselig forsto jeg det. Litt som å läre å lese.  Nå skal jeg veve noen flere band, men da må jeg jo ha garn, og da må man snakke med teknikeren på Vev når hun a)er der b)ikke har undervisning så det er jaggumeg ikke så enkelt.
Alt som involverer andre og faste tider som man ikke vet noe om tar lang tid.

Jeg er klar!
Til vevningshalloi!

Men det er ikke teknikeren nei.

Gjemt inn blant alt det andre

Jeg gikk en tur med the Stig på søndag. To hvite ryper gikk et stykke foran oss, helt uredde. Helt hvite i høstlyngen. Jeg tror aldri jeg ha...