Den siste tiden har jeg våknet av meg selv før vekkerklokka ringer. Det er nok fordi lyset kommer rundt hjørnet og inn soveromsvinduet omtrent da. Får jeg bare påpeke hvor vanvittig mye lettere det er å stå opp når det er lyst enn i mørtna?
I dag, tvertimot, våknet jeg ikke i det hele tatt og jeg kan heller ikke huske at vekkerklokka har ringt. Jeg kan derimot huske at naboens vekkerklokke ringte en del ganger, en time eller så før jeg hadde tenkt å stå opp.
Da jeg våknet kjente jeg meg i overkant uthvilt, men jeg trodde jo at det var tidlig og at jeg som vanlig våknet før vekkerklokka.
Hah. Én null til min furtne, streikende vekkerklokke.
Så hoppet jeg i dusjen, hvilket kan virke som en uopfinnsom klisjébruk fra min side, men siden røropplegget et fra 1944, en tid da man delte på godene, og varmtvann er et gode, er det hopper man gjør, inn og ut av strålen, som veksler mellom å være glovarm og "glo-kald" som min søster sa da hun var liten.
Jeg synes ikke dette er noen bra start på dagen.
Tenkte jeg. Og innså at ingenting av dette GJØR jo noe.
Én null til meg.
1 kommentar:
Heldig du, som kan forsove deg uten at det gjør noe :)
Høres ut som ein artig dusj...
Legg inn en kommentar