I dag har søstersen jebburs.
Og i dag har jeg begynt å klippe ut delene til kofta hennes, og å sy sånne sømmer for hånd, sånne som viser meg hvor jeg skal sy når jeg syr på maskin. Kjedelig, men ofte verdt det.
Kanskje blir den ferdig til neste gang hun fyller år.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Gnnrgh!
I dag har jeg lyst å skrive et blogginnlegg i kode. Slapp av, jeg skal ikke gjøre det.
Sånn her er det:
1. jeg er kraftig irritert på et menneske
2. jeg kjenner ikke dette mennesket så voldsomt godt, det er mer
3. i en profesjonell sammenheng jeg er irritert
4. jeg har lyst å kaste meg inn i debatten
5. jeg vet det er nytteløst
6. jeg ser at ingen andre gidder heller, på grunn av 5
7. jeg er kraftig irritert
8. jeg synes noen er fette sopt i hodet (se 1.)
8b. det mistenker jeg at veldig mange også synes og at det er derfor vedkommende får fortsette å uttale seg (se 5.)
9. jeg må bare la det fare
10. menne ÅEH!
11. ÅEH!
12. Hvorfor får sånne mennesker så stor plass?
Sånn her er det:
1. jeg er kraftig irritert på et menneske
2. jeg kjenner ikke dette mennesket så voldsomt godt, det er mer
3. i en profesjonell sammenheng jeg er irritert
4. jeg har lyst å kaste meg inn i debatten
5. jeg vet det er nytteløst
6. jeg ser at ingen andre gidder heller, på grunn av 5
7. jeg er kraftig irritert
8. jeg synes noen er fette sopt i hodet (se 1.)
8b. det mistenker jeg at veldig mange også synes og at det er derfor vedkommende får fortsette å uttale seg (se 5.)
9. jeg må bare la det fare
10. menne ÅEH!
11. ÅEH!
12. Hvorfor får sånne mennesker så stor plass?
kuréring og kuratering
Når man søker stipender må man innimellom levere fra seg arbeider til stipendsøkerutstillinger.
På det sentrale østlandet. Hvilket såklart er irriterende for de som ikke bor der.
Irriterende. Begrensende. Og dyrt.
Vel. For å ordne dette smidigst mulig skal mamma, som nå er på det sentrale østlandet, hente et verk fra en sånn utstilling for meg. Jeg har tidligere reist ned og levert det selv. Snille mamma, min kunstkurér.
Og nå ringte de fra utstillingen.
Mamma har bare hentet halve verket. Resten hadde hun bare lagt ligge igjen.
Mamma, min beste hjelper og strengeste kritiker.
På det sentrale østlandet. Hvilket såklart er irriterende for de som ikke bor der.
Irriterende. Begrensende. Og dyrt.
Vel. For å ordne dette smidigst mulig skal mamma, som nå er på det sentrale østlandet, hente et verk fra en sånn utstilling for meg. Jeg har tidligere reist ned og levert det selv. Snille mamma, min kunstkurér.
Og nå ringte de fra utstillingen.
Mamma har bare hentet halve verket. Resten hadde hun bare lagt ligge igjen.
Mamma, min beste hjelper og strengeste kritiker.
Føljetong-føljetong-føljetongen
Jo, men husker dere husnissene hos Bredbandsbolaget.se og forsøket mitt på å vinne fram med litt fornuft? Noe i linje med "dere får jo allerede pengene, kan ikke jeg få bredbandet disse pengene er betaling for?"
Ikke?
Jo. Da jeg flyttet til Skarpnäck var det bredband inkludert i husleia, eller i avgiften som det egentlig heter. Bredbandet driftes av Bredbandsbolaget.se. Og dit ringte jeg for å få koble meg på. I flere omganger. For det skulle vise seg at det er lettere å kommunisere med stueveggen enn med Bredbandsbolaget. Dått ess e.
For jeg kunne jo ikke få koble meg på ettersom jeg egentlig bor i Norge og de dermed ikke kan utføre noe kreditttsjekk på meg. Helt umulig.
Men hva skal dere egentlig med en kredittsjekk på meg, ville jeg vite, bredbandet er jo allerede betalt av borettslaget?
Nei, de kunne de ikke svare på. Men jeg kunne ikke få koble meg til. Derimot fikk jeg en mail med hvordan jeg skulle gå fram for å melde flytting til Sverige.
Som om det var DET som var problemet.
Jeg har også hatt bredband hos ComHem. Har fortsatt. Der betalte jeg et år på forskudd den gangen jeg flytta til Sverige. Senere ble jeg vanlig kunde. Men sånn kunne vi ikke løse det hos Bredbandsbolaget, ettersom "de jo allerede fikk inn pengene". Var jo umulig å betale på forskudd da.
Eh ja. Så hvorfor denne kredittsjekken og avvisningen av meg som kunde?
(Svaret er jo selvsagt: de får jo pengene uansett. Hvorfor skal de da gi meg noe?)
Min venninne SuperEmilia prøvde å ringe og snakke fornuft med dem. Selv hun måtte gi opp. Og det er nok første gang Emilia har måttet gi opp. Jeg hadde også spurt henne om hun kunne være borgenär/stå som kunde for meg, ettersom det jo er BORETTSALGET SOM ABBONERER PÅ BREDBANDET OG JEG BARE MÅ FÅ LOV Å GÅ PÅ POSTEN OG BETALE 69 KORNER I OPPKRAV PÅ ROUTEREN OG KOBLE MEG PÅ!
Men Bredbandsbolaget sa til Emilia at de ville ikke anbefale at hun sto som kunde for meg. Hva hvis jeg ikke betalte husleia?
Ja, det som skjer da er jo at borettslaget mitt ikke får husleia. DE betaler jo uansett samme pris til Bredbandsbolaget. De driver jo ikke og lirker summer ut av de forskjellige avgiftene folk betaler.
Her ga jeg opp og ringte ComHem. Hei, jeg har vært kunde hos dere før, men nå er jeg ikke bosatt i Sverige mer, kan jeg likevel få være vanlig kunde?
Jepp, ikke noe problem, vent to sekunder så har du nett.
Men nå begynte styret i borettslaget mitt også å bli litt irritert. De betaler jo faktisk ( i likhet med meg) for noe bredbandsbolaget.se nekter å levere.
Diverse mennesker i styret snakket i diverse halvtimer med diverse kundekonsulenter i Bredbandsbolaget. Diverse kundekonsulenter var like utilsnakkelige og ville ikke koble videre til noen som kunne si noe annet enn at jeg ikke kunne kredittsjekkes og dermed ikke kunne få være kunde.
Men SILJE er jo ikke kunde. Det er det jo borettslaget mitt som er. Osv. Til slutt klarte noen å trenge igjennom tåken og fikk snakke med noens sjef.
Og så fikk jeg plutselig en telefon.
Fra noen som hadde fått i oppgave av sjefen sin å koble meg på internett.
Jeg skulle få endelig beskjed om noen dager, men det skulle nok ordne seg.
Og i dag fikk jeg en mail:
Hej Silje!
Du kan ej ha något abonnemang hos Bredbandsbolaget så länge du inte är folkbokförd i Sverige
Mvh
Bredbandsbolaget
Og det er fortsatt fullstendig ubegripelig for både meg og styret hva problemet egentlig er.
Jeg aner jo heller ikke hvem som har sendt den mailen, om det er noen som har grepet inn på frihånd eller om det er samme person som ringte og snakket med meg. Og svaradressen er bare supporterande@bredbandsbolaget.se, så det er ikke så lett å få svar på det heller.
Såh. Alt er som før. Bredbandsbolaget får pengene sine. De har fått penger fra borettslaget for bredband i ett helt år på dette tidspunkt, for meg, norske pariaen, men jeg får ikke bredband.
For jeg kan ikke kredittsjekkes. Men pengene klarer de helt fint å ta imot.
Nestemann inn blir jusristen til HSB. Borettslaget mitt er jo tross alt en del av Sveriges største bostadskoop.
Ikke?
Jo. Da jeg flyttet til Skarpnäck var det bredband inkludert i husleia, eller i avgiften som det egentlig heter. Bredbandet driftes av Bredbandsbolaget.se. Og dit ringte jeg for å få koble meg på. I flere omganger. For det skulle vise seg at det er lettere å kommunisere med stueveggen enn med Bredbandsbolaget. Dått ess e.
For jeg kunne jo ikke få koble meg på ettersom jeg egentlig bor i Norge og de dermed ikke kan utføre noe kreditttsjekk på meg. Helt umulig.
Men hva skal dere egentlig med en kredittsjekk på meg, ville jeg vite, bredbandet er jo allerede betalt av borettslaget?
Nei, de kunne de ikke svare på. Men jeg kunne ikke få koble meg til. Derimot fikk jeg en mail med hvordan jeg skulle gå fram for å melde flytting til Sverige.
Som om det var DET som var problemet.
Jeg har også hatt bredband hos ComHem. Har fortsatt. Der betalte jeg et år på forskudd den gangen jeg flytta til Sverige. Senere ble jeg vanlig kunde. Men sånn kunne vi ikke løse det hos Bredbandsbolaget, ettersom "de jo allerede fikk inn pengene". Var jo umulig å betale på forskudd da.
Eh ja. Så hvorfor denne kredittsjekken og avvisningen av meg som kunde?
(Svaret er jo selvsagt: de får jo pengene uansett. Hvorfor skal de da gi meg noe?)
Min venninne SuperEmilia prøvde å ringe og snakke fornuft med dem. Selv hun måtte gi opp. Og det er nok første gang Emilia har måttet gi opp. Jeg hadde også spurt henne om hun kunne være borgenär/stå som kunde for meg, ettersom det jo er BORETTSALGET SOM ABBONERER PÅ BREDBANDET OG JEG BARE MÅ FÅ LOV Å GÅ PÅ POSTEN OG BETALE 69 KORNER I OPPKRAV PÅ ROUTEREN OG KOBLE MEG PÅ!
Men Bredbandsbolaget sa til Emilia at de ville ikke anbefale at hun sto som kunde for meg. Hva hvis jeg ikke betalte husleia?
Ja, det som skjer da er jo at borettslaget mitt ikke får husleia. DE betaler jo uansett samme pris til Bredbandsbolaget. De driver jo ikke og lirker summer ut av de forskjellige avgiftene folk betaler.
Her ga jeg opp og ringte ComHem. Hei, jeg har vært kunde hos dere før, men nå er jeg ikke bosatt i Sverige mer, kan jeg likevel få være vanlig kunde?
Jepp, ikke noe problem, vent to sekunder så har du nett.
Men nå begynte styret i borettslaget mitt også å bli litt irritert. De betaler jo faktisk ( i likhet med meg) for noe bredbandsbolaget.se nekter å levere.
Diverse mennesker i styret snakket i diverse halvtimer med diverse kundekonsulenter i Bredbandsbolaget. Diverse kundekonsulenter var like utilsnakkelige og ville ikke koble videre til noen som kunne si noe annet enn at jeg ikke kunne kredittsjekkes og dermed ikke kunne få være kunde.
Men SILJE er jo ikke kunde. Det er det jo borettslaget mitt som er. Osv. Til slutt klarte noen å trenge igjennom tåken og fikk snakke med noens sjef.
Og så fikk jeg plutselig en telefon.
Fra noen som hadde fått i oppgave av sjefen sin å koble meg på internett.
Jeg skulle få endelig beskjed om noen dager, men det skulle nok ordne seg.
Og i dag fikk jeg en mail:
Hej Silje!
Du kan ej ha något abonnemang hos Bredbandsbolaget så länge du inte är folkbokförd i Sverige
Mvh
Bredbandsbolaget
Og det er fortsatt fullstendig ubegripelig for både meg og styret hva problemet egentlig er.
Jeg aner jo heller ikke hvem som har sendt den mailen, om det er noen som har grepet inn på frihånd eller om det er samme person som ringte og snakket med meg. Og svaradressen er bare supporterande@bredbandsbolaget.se, så det er ikke så lett å få svar på det heller.
Såh. Alt er som før. Bredbandsbolaget får pengene sine. De har fått penger fra borettslaget for bredband i ett helt år på dette tidspunkt, for meg, norske pariaen, men jeg får ikke bredband.
For jeg kan ikke kredittsjekkes. Men pengene klarer de helt fint å ta imot.
Nestemann inn blir jusristen til HSB. Borettslaget mitt er jo tross alt en del av Sveriges største bostadskoop.
I skogen skulle være fest for
Jah. Da var jeg i Stockholm igjen og skal være her en ukes tid. Og her løper nazister rundt og banker opp samer i skogene, så man får vel være glad for at man ser så norsk ut, men hva skal vi gjøre med disse menneskene? Syv gutter mot en jente, stakk av når en mann kom forbi.
Luske rundt i skogen og banke opp folk som ser fremmedartet ut. Herre jedorias.
Luske rundt i skogen og banke opp folk som ser fremmedartet ut. Herre jedorias.
menne åeh
I dag våkna jeg klokka fem. To timer før frokosten åpna.
Jeg som på en BRA dag ikke er så dyktig på den sosiale biten på sånne konferanser...Jah. Gleder meg til middagen i kveld.
Jeg som på en BRA dag ikke er så dyktig på den sosiale biten på sånne konferanser...Jah. Gleder meg til middagen i kveld.
Trzomse
Jeg får sånn jævla dotter i ørene når jeg flyr. Jeg og alle toåringene. Jeg hører absolutt ingenting når jeg lander.
Meg på Ark på Gardermoen HEI! KOR HAR DÅKKER HYLLA MED FISKERIPOLITIKK? Eh, prate æ høyt?Kan du bare peike?
Meg på hotellet i Tromsø: HÆ? NEI DET E BETALT. HÆ? NEI DET skal vær BETALT. HÆ?
Og der hadde det blitt krøll i kommunikasjonen så de ville absolutt ikke slippe meg inn uten at jeg betalte, men det var ikke så lett for meg å få tak i hva som var problemet.
Meg på telefon til arrangøren: HEI, DU Æ øh Æ æ send dæ ei tekstmelding.
Men nå er alt i orden (bortsett fra ørene), jeg er innlosjert, har kunst på rommet:
og snart skal jeg måte de andre som skal delta på denne konferansen og vekselvis rope og hviske til dem mens jeg forsøker å få kalibrert normalt stemmevolum basert på fremmedfolks reaksjoner.
Heldigvis er jeg på mange måter blant mine egne. Jeg er verken den rare nordmannen eller den rare nordlendingen. Jeg er bare litt pussig, punktum.
(sukk)
Meg på Ark på Gardermoen HEI! KOR HAR DÅKKER HYLLA MED FISKERIPOLITIKK? Eh, prate æ høyt?Kan du bare peike?
Meg på hotellet i Tromsø: HÆ? NEI DET E BETALT. HÆ? NEI DET skal vær BETALT. HÆ?
Og der hadde det blitt krøll i kommunikasjonen så de ville absolutt ikke slippe meg inn uten at jeg betalte, men det var ikke så lett for meg å få tak i hva som var problemet.
Meg på telefon til arrangøren: HEI, DU Æ øh Æ æ send dæ ei tekstmelding.
Men nå er alt i orden (bortsett fra ørene), jeg er innlosjert, har kunst på rommet:
og snart skal jeg måte de andre som skal delta på denne konferansen og vekselvis rope og hviske til dem mens jeg forsøker å få kalibrert normalt stemmevolum basert på fremmedfolks reaksjoner.
Heldigvis er jeg på mange måter blant mine egne. Jeg er verken den rare nordmannen eller den rare nordlendingen. Jeg er bare litt pussig, punktum.
(sukk)
Hjerte G?
Jo, men dere vet på facebook. Der hender det jo at folk ikke skriver skrift men symboler. Selv har jeg emoticonsleksi og skjønner lite av det, og trodde lenge at <3 betydde rumpe.
Nå oversetter jo faktisk facebook <3 til et lite rødt hjerte for deg nåfortiden, som jo letter forvirringens dis litt over hodene på oss halvtomsinger, men det er likevel en ting som forvirrer meg for tiden.
Veldig ofte skriver folk det der hjertet, og så dukker det opp en G bak. Bak eller etter.
Sånn:
Bøt Vaaaaai?????
Hva er dette? Kan noen forklare?
Og hvorfor vises G-en bare på datamaskinen og ikke på mobilofonen?
Dette plager både meg og min søster. Noen som kan oversette dette moderne påfunnet til noe enkelt og forklaret for et steinaldermenneske?
Nå oversetter jo faktisk facebook <3 til et lite rødt hjerte for deg nåfortiden, som jo letter forvirringens dis litt over hodene på oss halvtomsinger, men det er likevel en ting som forvirrer meg for tiden.
Veldig ofte skriver folk det der hjertet, og så dukker det opp en G bak. Bak eller etter.
Sånn:
Bøt Vaaaaai?????
Hva er dette? Kan noen forklare?
Og hvorfor vises G-en bare på datamaskinen og ikke på mobilofonen?
Dette plager både meg og min søster. Noen som kan oversette dette moderne påfunnet til noe enkelt og forklaret for et steinaldermenneske?
evnen til å vise glede
Da jeg som knapt ferdig på Konstfack fikk Iaspis-stipendet, ble jeg så glad da jeg leste mailen om tildelingen at the Stig trodde noen hadde dødd. Ikke fordi jeg hylte, men fordi jeg sa neineieneineineineinei med mitt intenseste tonefall.
Og det gjorde jeg fordi jeg av en eller annen grunn innbilte meg at det var en mulighet for at starten av mailen der de hadde gleden av å meddele meg, kunne slutte med å motsi starten. Jeg var ikke sikker før jeg hadde lest mailen to ganger og dessuten sjekka med nettsidene til Iaspis.
Jeg og the Stig ble enige om at man ikke behøvde å skremme livet av andre på den måten flere ganger.
I går fikk jeg et annet stipend. Hurra.
Det var mens jeg snakka med mamma på telefonen. Og det var et stipend jeg trodde de hadde tildelt for lenge siden, jeg regna med avslag. Jeg vet ikke om noen andre enn kunstnere og forskere som har "sikkert avslag" på samme måte i ryggradsrefleksen. Så jeg lå der på sofaen og snakka med mamma og knipsa med tærne og halveis fraværende åpna jeg mailen som sikkert var det der avslaget, tro hvem som fikk det, jeg og mamma snakka om luhkkaen til tante som ikke ble grå men blå, og så var det ikke avslag.
Mamma trodde jeg hadde fått rotter i huset.
Ikke fordi jeg hylte, jeg hyler ikke, kan ikke tenke meg at det er bra for halsen, men fordi jeg sa VENT til henne på en måte som...ja, som man sannsynligvis gjør når man har sett en rotte. Litt vanskelig å sette seg inn i hvordan mamma tenker til enhver tid.
Iallefall tolket hun ikke utbruddet som et gledesutbrudd.
Jeg er ikke så bra på gledesutbrudd, ser det ut til.
Men så spratt jeg cavaen. I henhold til kotymen.
Og det gjorde jeg fordi jeg av en eller annen grunn innbilte meg at det var en mulighet for at starten av mailen der de hadde gleden av å meddele meg, kunne slutte med å motsi starten. Jeg var ikke sikker før jeg hadde lest mailen to ganger og dessuten sjekka med nettsidene til Iaspis.
Jeg og the Stig ble enige om at man ikke behøvde å skremme livet av andre på den måten flere ganger.
I går fikk jeg et annet stipend. Hurra.
Det var mens jeg snakka med mamma på telefonen. Og det var et stipend jeg trodde de hadde tildelt for lenge siden, jeg regna med avslag. Jeg vet ikke om noen andre enn kunstnere og forskere som har "sikkert avslag" på samme måte i ryggradsrefleksen. Så jeg lå der på sofaen og snakka med mamma og knipsa med tærne og halveis fraværende åpna jeg mailen som sikkert var det der avslaget, tro hvem som fikk det, jeg og mamma snakka om luhkkaen til tante som ikke ble grå men blå, og så var det ikke avslag.
Mamma trodde jeg hadde fått rotter i huset.
Ikke fordi jeg hylte, jeg hyler ikke, kan ikke tenke meg at det er bra for halsen, men fordi jeg sa VENT til henne på en måte som...ja, som man sannsynligvis gjør når man har sett en rotte. Litt vanskelig å sette seg inn i hvordan mamma tenker til enhver tid.
Iallefall tolket hun ikke utbruddet som et gledesutbrudd.
Jeg er ikke så bra på gledesutbrudd, ser det ut til.
Men så spratt jeg cavaen. I henhold til kotymen.
skulle det være sånn her da?
Jeg har nesten sydd en luhkka i dag. Men nå klarer jeg ikke for bare mitt liv å finne ut om jeg har lagt opp holbien på vranga eller ikke, og hvorfor har den en annen farge en resten av luhkkaen?
Man vet ikke at man har holdt på for lenge før man har holdt på for lenge.
Man vet ikke at man har holdt på for lenge før man har holdt på for lenge.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Neivel da.
Det var ingen verken i min nærmeste eller litt fjernere omgangskrets (3 stk) som var i næreheten av å være like over seg som meg over at jeg...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...




