Når man søker stipender må man innimellom levere fra seg arbeider til stipendsøkerutstillinger.
På det sentrale østlandet. Hvilket såklart er irriterende for de som ikke bor der.
Irriterende. Begrensende. Og dyrt.
Vel. For å ordne dette smidigst mulig skal mamma, som nå er på det sentrale østlandet, hente et verk fra en sånn utstilling for meg. Jeg har tidligere reist ned og levert det selv. Snille mamma, min kunstkurér.
Og nå ringte de fra utstillingen.
Mamma har bare hentet halve verket. Resten hadde hun bare lagt ligge igjen.
Mamma, min beste hjelper og strengeste kritiker.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vuonnamárkanat!
Ang forrige tittel: ikke at vi har et manglende eller halvt hjem ellers. Det er bare det at det er så god plass til Koftesømmersken og Reaŋg...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar