kuréring og kuratering

Når man søker stipender må man innimellom levere fra seg arbeider til stipendsøkerutstillinger.
På det sentrale østlandet. Hvilket såklart er irriterende for de som ikke bor der.
Irriterende. Begrensende. Og dyrt.

Vel. For å ordne dette smidigst mulig skal mamma, som nå er på det sentrale østlandet, hente et verk fra en sånn utstilling for meg. Jeg har tidligere reist ned og levert det selv. Snille mamma, min kunstkurér.
Og nå ringte de fra utstillingen.
Mamma har bare hentet halve verket. Resten hadde hun bare lagt ligge igjen.

Mamma, min beste hjelper og strengeste kritiker.

Ingen kommentarer:

dette er en overskrift, jeg fant ikke på noe bedre

Det er mulig det er på tide å bytte briller igjen. Fint, for det var jo så utrolig lite styr sist gang. Iallefall får jeg vondt i hodet hver...