Det var dette med Bredbandsbolaget.
Det var altså de som får penger fra borettslaget for internett i min leilighet, men som ikke vil koble meg på, fordi de ikke kan kredittsjekke meg. Og dermed får ikke jeg hente ut en router til 69 kroner i postoppkrav. Den historien der. Alle med?
Vel, her er det gledelige nyheter. Styret i borettslaget mitt ble jo så opprørte over 1) saken og 2) uigjennomtrengeligheten de møtte hos bestemora til Kafka som lærer opp kundebehandlerne hos Bredbandsbolaget, at de satte advokaten sin på saken. Det er lenge siden jeg har hatt noe med dem å gjøre, advokaten og styret har tatt alt. Det er jo tross alt de som betaler. Veldig behagelig for meg.
Og heromdagen fikk jeg mail fra styret med kundenummer hos Bredbandsbolaget. Hurr! a!
Det fungerte!
Men man får jo ikke noe internett utav et skarve kundenummer så jeg ringte og bestilte den der routeren. (Som man må passe på å uttale rauter ellers får man ingenting.)
Og pling to sekunder etter at jeg la på fikk jeg pling i mobilen: Hei! Vi har send deg en rauter!
Og to sekunder etter det: Hei! Vi har sendt deg en rauter!
Og ganske riktig kom det to dagen etterpå. Ikke var de like heller.
OG: ingen måtte jeg betale postoppkrav for. Hvilket oppriktig talt bekymrer meg litt. Nå har jo Bredbandsbolaget sloss i et år for å slippe å sende meg rauter fordi jeg kanskje muligens er økonomisk upålitelig, og så viser det seg at jeg kanskje muligens er det.
Jaja. Jeg har ikke riktig kommet meg på internett enda, til tross for at jeg har fått to rautere jeg ikke har betalt for, ettersom jacket sitter opp under taket over inngangsdøra. (altså... oppe under taket over inngangsdøra! prikk prikk prikk!) og jeg ikke har noe skjøteledning og det nå kommer til å ligge ledninger overalt der man vanligvis kommer inn døra, men det tenkte jeg at jeg kulle se litt mer på i kveld. Det ordner seg.
Nå tror jeg jaggumeg det ordner seg.
(Men man skal aldri si aldri før bjørnen er skutt, så vi kan godt banke litt i bordet for sikkerhets skyld.)
Det er av sine egne man skal ha det. Del åttogførti.
Da jeg var på Jokkmokks marknad hadde jeg innimellom tid til å tute rundt og lete etter ting jeg skulle ha. Lasso, klede, sjal til Solemia og Lill-Harriet, skaller uten snøring. Kidskinnslue.
Jeg fant en veldig fin kidskinnslue, men innså at jeg ser ut som en idiot med sånn lue på. Der brast den livsløgnen. Jeg som har ønska meg ei hvit kidskinnslue siden jeg var fjorten. Ikke hadde jeg forventet at jeg skulle se ut som et elvelik i en.
Vel. Sjal fant jeg heller ikke (ikke ferdig frynsa iallefall) (ikke som passet spesifikasjonene jeg var blitt utstyrt med) og ikke skaller. Jeg stoppet opp hos et par som solgte skaller, og spurte om de hadde uten snøring, men hun hadde ikke med. Og så kom vi litt i prat. Og så ser de på meg, som har kofte på, og sier "fins det samer i Kirkenes?"
Og selv er de fra Karasjok så det er ikke akkurat...ja jeg holdt på å si, de var ikke akkurat fra Amerika. Det var de jo såklart ikke. Men det er ikke første gangen og ikke siste heller at jeg treffer på folk fra de kanter (indre Finnmark) som ikke helt klarer å nedlegge at det finnes samer i Kirkenes.
Ja, hva tror de?
At det en dag sånn der ca 1922 kom et gjeng døler kjørende med lastebiler med en kommune på, og la ut elver og hus og fjell og infrastruktur og mus og elg og nordmenn, på en tidligere ikkeeksisterende flekk på kartet, og bare: Kirkenes!
Det er ikke det jeg har hørt, iallefall.
Men mulig fortellingen er annerledes andre steder.
Jeg fant en veldig fin kidskinnslue, men innså at jeg ser ut som en idiot med sånn lue på. Der brast den livsløgnen. Jeg som har ønska meg ei hvit kidskinnslue siden jeg var fjorten. Ikke hadde jeg forventet at jeg skulle se ut som et elvelik i en.
Vel. Sjal fant jeg heller ikke (ikke ferdig frynsa iallefall) (ikke som passet spesifikasjonene jeg var blitt utstyrt med) og ikke skaller. Jeg stoppet opp hos et par som solgte skaller, og spurte om de hadde uten snøring, men hun hadde ikke med. Og så kom vi litt i prat. Og så ser de på meg, som har kofte på, og sier "fins det samer i Kirkenes?"
Og selv er de fra Karasjok så det er ikke akkurat...ja jeg holdt på å si, de var ikke akkurat fra Amerika. Det var de jo såklart ikke. Men det er ikke første gangen og ikke siste heller at jeg treffer på folk fra de kanter (indre Finnmark) som ikke helt klarer å nedlegge at det finnes samer i Kirkenes.
Ja, hva tror de?
At det en dag sånn der ca 1922 kom et gjeng døler kjørende med lastebiler med en kommune på, og la ut elver og hus og fjell og infrastruktur og mus og elg og nordmenn, på en tidligere ikkeeksisterende flekk på kartet, og bare: Kirkenes!
Det er ikke det jeg har hørt, iallefall.
Men mulig fortellingen er annerledes andre steder.
Litt mer om If men også en gledelig nyhet!
http://frkfigenschou.blogspot.se/2012/02/if-forsikring-hvis-hvis-hvis.html
Jeg ser til min glede at forrige gang jeg måtte kommunisere med If valgte jeg også å bruke uttrykket herrejedorias. Det er uttrykket for de store anledninger. Det var den gangen jeg fikk mailer av typen:
"Hvis du ikke er ute og studerer nå. Hvis du ikke er i norge men faktisk på studie nå. Må vi sende en søknad."
Denne gangen har jeg altså bedt om å få en forsikring som dekker a og b, fått den, betalt, og senere fått vite at den dekker c og d. Og at ettersom jeg jo kan benytte meg av c og d, siden jeg er på reise, må jeg dokumentere med billetter at jeg reiser hjem, for der er det verken c eller d. Og alt dette ganske så veldokumentert i chatten til If siden jeg jo ikke kunne finne telefonen.
Jeg tror kanskje de drikker i arbeidstiden der borte.
Jeg har ikke hørt noe mer fra dem siden sist. Som var i går. Så det tilgir jeg dem. Jeg har vel ikke noe stor tro på at saken løser seg og jeg vil helt ærlig heller holde på med tilogmed blandebatteri enn If, europeiske og diverse forsikringer. Så jeg tror ikke det blir en føljetong. Jeg tror If kommer til å si: døh, deg driter vi i azzå.
Men det er greit. For jeg har funnet telefonen!
Den har nok vært borte nærmere to uker enn én. Så det er ikke bare If som roter.
Men det er lettere å tilgi seg selv.
Noen som vil anbefale noen andre reiseforsikringsselskap? Gjerne noen som har tro på kommunikasjon og der de ikke drikker i arbeidstiden?
Jeg ser til min glede at forrige gang jeg måtte kommunisere med If valgte jeg også å bruke uttrykket herrejedorias. Det er uttrykket for de store anledninger. Det var den gangen jeg fikk mailer av typen:
"Hvis du ikke er ute og studerer nå. Hvis du ikke er i norge men faktisk på studie nå. Må vi sende en søknad."
Denne gangen har jeg altså bedt om å få en forsikring som dekker a og b, fått den, betalt, og senere fått vite at den dekker c og d. Og at ettersom jeg jo kan benytte meg av c og d, siden jeg er på reise, må jeg dokumentere med billetter at jeg reiser hjem, for der er det verken c eller d. Og alt dette ganske så veldokumentert i chatten til If siden jeg jo ikke kunne finne telefonen.
Jeg tror kanskje de drikker i arbeidstiden der borte.
Jeg har ikke hørt noe mer fra dem siden sist. Som var i går. Så det tilgir jeg dem. Jeg har vel ikke noe stor tro på at saken løser seg og jeg vil helt ærlig heller holde på med tilogmed blandebatteri enn If, europeiske og diverse forsikringer. Så jeg tror ikke det blir en føljetong. Jeg tror If kommer til å si: døh, deg driter vi i azzå.
Men det er greit. For jeg har funnet telefonen!
Den har nok vært borte nærmere to uker enn én. Så det er ikke bare If som roter.
Men det er lettere å tilgi seg selv.
Noen som vil anbefale noen andre reiseforsikringsselskap? Gjerne noen som har tro på kommunikasjon og der de ikke drikker i arbeidstiden?
Jeg og If. Reiseforsikring. Jeg og reiseforsikring. Og jeg og if chatter
Herrejedorias for et rot det kan bli noen ganger. Særlig når If.no er involvert og ikke skjønner jeg helt hvorfor jeg insisterer på å fortsette å bruke dem for jeg har hatt en skikkelig dårlig opplevelse med dem før (lokalkontor) men også noen bra. Så det er vel derfor.
Saken er den at jeg skal på ...la oss ikke kalle det ferie da, men jeg skal på tur. Og derfor må jeg ha litt mer av min Europeiske Reiseforsikring. En som varer litt lengre.
Så jeg går inn på if.no og åpner chatten. Jeg sier hvem jeg er, hvor jeg skal, og hvor lenge jeg skal være borte. Jeg får en pris. Jeg ombestemmer meg og ber om å få forlenget reisen med en ekstra dag (i tilfelle forsinkelser vet dere) og jeg får en ny pris som er bittelitt høyere.
Her ga operatøren meg faktisk en tidsperiode som ikke var en dag lengre, men en måned kortere. Det oppdaget jeg ikke, ettersom prisen ble høyere da jeg ba om å få forlenget perioden. Logisk, tenkte jeg.
Jeg fikk kid.nr og kontonr. og løp i nettbanken og betalte. Hurra!
Men så. Skulle jeg kjøpe samme forsikring til en i reisefølget. Det gikk forsåvidt greit, men jeg fikk ikke beløp og kid og mid og sånn med en gang, jeg skulle få det på epost istedet. Javel, tenkte jeg. Men nei.
Og men nei.
Og men nei.
Så dagen etterpå tok jeg kontakt med dem for tredje gangen for å etterlyse eposten, og da fikk jeg snakke med et nytt menneske, som ga med beløp og kid og kod og alt det der. Og DA oppdaget jeg at det var en helt annen pris.
Øh, hvorfor da?
Jo fordi da du bestilte til deg selv var det bare til Norden og til en mye kortere tidsperiode.
Øh, hvordan kunne det bli sånn? Jeg skrev jo inn både hvor jeg skulle og hvor lenge jeg skulle være borte? Kopi av chatten har jeg og alt!
Vel, nå er det sånn. Jeg kunne få tilbake pengene hvis jeg dokumenterte at jeg dro hjem og dermed ikke trengte reiseforsikringen.
Og da ble jeg sur vettu. På If. Igjen. If og reiseforsikring er faktisk noe av det jeg har mest treff på i bloggtelleren sammens med "khib" så jeg har nok vært sur før. Eller veldig glad. Hvem husker sånt? Men nå var jeg sur for makan til rot og forsikringer som ikke er det de gir seg ut for og som man ikke har bruk for og ikke vil ha og så er det JEG som skal ordne opp?
Så jeg sendte en klage. Og foreslo at de kunne jo fikse det sånn at det jeg hadde betalt for faktisk ble til det jeg hadde fått beskjed om at jeg hadde kjøpt.
Så får vi se. Jeg har ikke helt troa.
På If.
Men man kan jo være optimist.
Saken er den at jeg skal på ...la oss ikke kalle det ferie da, men jeg skal på tur. Og derfor må jeg ha litt mer av min Europeiske Reiseforsikring. En som varer litt lengre.
Så jeg går inn på if.no og åpner chatten. Jeg sier hvem jeg er, hvor jeg skal, og hvor lenge jeg skal være borte. Jeg får en pris. Jeg ombestemmer meg og ber om å få forlenget reisen med en ekstra dag (i tilfelle forsinkelser vet dere) og jeg får en ny pris som er bittelitt høyere.
Her ga operatøren meg faktisk en tidsperiode som ikke var en dag lengre, men en måned kortere. Det oppdaget jeg ikke, ettersom prisen ble høyere da jeg ba om å få forlenget perioden. Logisk, tenkte jeg.
Jeg fikk kid.nr og kontonr. og løp i nettbanken og betalte. Hurra!
Men så. Skulle jeg kjøpe samme forsikring til en i reisefølget. Det gikk forsåvidt greit, men jeg fikk ikke beløp og kid og mid og sånn med en gang, jeg skulle få det på epost istedet. Javel, tenkte jeg. Men nei.
Og men nei.
Og men nei.
Så dagen etterpå tok jeg kontakt med dem for tredje gangen for å etterlyse eposten, og da fikk jeg snakke med et nytt menneske, som ga med beløp og kid og kod og alt det der. Og DA oppdaget jeg at det var en helt annen pris.
Øh, hvorfor da?
Jo fordi da du bestilte til deg selv var det bare til Norden og til en mye kortere tidsperiode.
Øh, hvordan kunne det bli sånn? Jeg skrev jo inn både hvor jeg skulle og hvor lenge jeg skulle være borte? Kopi av chatten har jeg og alt!
Vel, nå er det sånn. Jeg kunne få tilbake pengene hvis jeg dokumenterte at jeg dro hjem og dermed ikke trengte reiseforsikringen.
Og da ble jeg sur vettu. På If. Igjen. If og reiseforsikring er faktisk noe av det jeg har mest treff på i bloggtelleren sammens med "khib" så jeg har nok vært sur før. Eller veldig glad. Hvem husker sånt? Men nå var jeg sur for makan til rot og forsikringer som ikke er det de gir seg ut for og som man ikke har bruk for og ikke vil ha og så er det JEG som skal ordne opp?
Så jeg sendte en klage. Og foreslo at de kunne jo fikse det sånn at det jeg hadde betalt for faktisk ble til det jeg hadde fått beskjed om at jeg hadde kjøpt.
Så får vi se. Jeg har ikke helt troa.
På If.
Men man kan jo være optimist.
Hallo?
Hvor borte kan egentlig en telefon bli?
Og jeg velger å se på det med ørlite granne bekymring at den sannsynligvis har vært borte i en uke uten at jeg har merket meg det.
Kanskje muligens to.
Og jeg velger å se på det med ørlite granne bekymring at den sannsynligvis har vært borte i en uke uten at jeg har merket meg det.
Kanskje muligens to.
Åkei, som i Åkei!
Åkei
Jokkmokksmrknd, det her va artig! Bortsett fra da alle slapp inn i
ölkåtan bortsett fra mæ som av åpenbare grunna ikke hadde tadd me mæ
leg. Da gikk æ hjem og spiste en appelsin. Men vevinga va knall og
flinke eleva, og fine butikken til Stoorstålka og fine, fine luan til ho Jeanette Asplund
(jeas.se!) og klede har man kjøpt og 35 meter lassolina også. Nu e æ
dunderutslitt. Æ skal sove litt masse nu. Vi sees!
Dokumentasjon
I dag tenkte jeg at jeg skulle være flink å ta bilder. Det ER jo tross alt så fint, men alle i kofter fra alle verdenshjørner (nordlige verdenshjørner) i sneen som laver ned, og folk og tjo og hei. Så jeg har hatt med kamera hale dagen. For litt dokumentering av samisk folkeliv og tjo og hei.
Her er alle bildene jeg har tatt:
Her er alle bildene jeg har tatt:
Jeg samenes nasjonaldagiserer
På dagentilære er jeg i Jokkmokk. Det er jo en veldig bra dag å være i Jokkmokk på. Jeg har hatt på meg begge koftene i dag. Ikke samtidig da. Jokkmokk under Jokkmokks marknad er en fin plass å gå i kofte. (men en av gangen)
Som vanlig har jeg ingen bilder.
Og jeg har fått et veldig fint belte, og en veldig fin lue.
Og to jumpere og en ulloliidni. Og et fantastisk klistremerke til å ha på datamaskinen med fiskeslukkoftehektene mine som motiv. Og et samisk doskilt.
Og så har jeg kjøpt en meter gult klede.
Som vanlig har jeg ingen bilder.
Og jeg har fått et veldig fint belte, og en veldig fin lue.
Og to jumpere og en ulloliidni. Og et fantastisk klistremerke til å ha på datamaskinen med fiskeslukkoftehektene mine som motiv. Og et samisk doskilt.
Og så har jeg kjøpt en meter gult klede.
Jeg flyr med andre folk
Heromdagen fløy jeg med to stykker som ikke hadde flydd så mye før. Kanskje sist gang en gang på førtitallet. De var over åtti begge to. (Ingen av dem var mine, jeg bare lånte dem.)
Når man ikke flyr så ofte er det veldig mange ting som ikke er så velkjente. Eller det ble feil.
Jeg mener at vi som flyr ofte vel har endel rutiner og for de uvante er dette helt...uvante ting.
For eksempel å sjekke inn. Eller å gå gjennom sikkerhetskontrollen. Eller inn i flyet. Eller å sette seg ned. Eller å ta på seg sikkerhetbeltet osv.
Og å herregud som vi styre med de der klaffeborden. Som IKKE skal være nede under start og landing.
Men de var jo så kjekke å ha nede. For da kunne de legge høreapparatene sine i det der lille søkket til kaffekoppen.
Og både jeg og flyvertinnen både hit og dit, og opp med bordet nå og på med beltet, men de hadde jo ikke på seg høreappartet så de hørte ingenting.
Jeg ble litt svett. Særlig da vi mellomlandet, jeg lurte på om jeg kom til å klare å holde dem ombord på flyet.
Jeg innså også på et tidspunkt at sannsynligheten for at noen av dem hadde slått av mobiltelefonen var liten, men jeg bestemte meg til å holde meg til kampen om bordet og stolryggen.
Og håpet bare at ingen av telefonene plutselig skulle ringe.
Når man ikke flyr så ofte er det veldig mange ting som ikke er så velkjente. Eller det ble feil.
Jeg mener at vi som flyr ofte vel har endel rutiner og for de uvante er dette helt...uvante ting.
For eksempel å sjekke inn. Eller å gå gjennom sikkerhetskontrollen. Eller inn i flyet. Eller å sette seg ned. Eller å ta på seg sikkerhetbeltet osv.
Og å herregud som vi styre med de der klaffeborden. Som IKKE skal være nede under start og landing.
Men de var jo så kjekke å ha nede. For da kunne de legge høreapparatene sine i det der lille søkket til kaffekoppen.
Og både jeg og flyvertinnen både hit og dit, og opp med bordet nå og på med beltet, men de hadde jo ikke på seg høreappartet så de hørte ingenting.
Jeg ble litt svett. Særlig da vi mellomlandet, jeg lurte på om jeg kom til å klare å holde dem ombord på flyet.
Jeg innså også på et tidspunkt at sannsynligheten for at noen av dem hadde slått av mobiltelefonen var liten, men jeg bestemte meg til å holde meg til kampen om bordet og stolryggen.
Og håpet bare at ingen av telefonene plutselig skulle ringe.
Jeg pakker
og fyfader som jeg hater det.
Og særlig når man skal pakke for å farte litt rundt før man farter rundt til andre steder.
Og dessuten: to kofter så er kofferten full.
Og særlig:
det gjør meg ikke så mye å ha full koffert når man ikke skal slepe så mye på den, men om halvannen uke skal jeg stille ut i Paris, og ambassaden som har ordna med hotell og sånn, har sendt meg anvisninger som er helt greie, finfine faktisk, hadde det bare vært på dagen, men natterstid med tung koffert i et land jeg aldri har vært i og der jeg ikke snakker et ord av språket, etter å ha reist i fjorten timer i strekk, ja da virker diverse bytter mellom tog og metro og "og gå i ti minutter til du finner hotellet" litt uoverkommelig. Satan.
Men først: nordover.
Og særlig når man skal pakke for å farte litt rundt før man farter rundt til andre steder.
Og dessuten: to kofter så er kofferten full.
Og særlig:
det gjør meg ikke så mye å ha full koffert når man ikke skal slepe så mye på den, men om halvannen uke skal jeg stille ut i Paris, og ambassaden som har ordna med hotell og sånn, har sendt meg anvisninger som er helt greie, finfine faktisk, hadde det bare vært på dagen, men natterstid med tung koffert i et land jeg aldri har vært i og der jeg ikke snakker et ord av språket, etter å ha reist i fjorten timer i strekk, ja da virker diverse bytter mellom tog og metro og "og gå i ti minutter til du finner hotellet" litt uoverkommelig. Satan.
Men først: nordover.
Blir kofte til banet vøtt!
Hver gang jeg tar fram et mønster, tenker jeg: hva tenkte jeg?
Mønsterdelene er nemlig fulle av notater. Noen er mine, noen er Jeanette sine, noen er utførlige: Utøk 2 cm HER -> og HUSK 2 cm sømningsmonn på mot arm!
Andre er litt verre: 14 !!!!!!
Man burde sydd ei kofte i uka. Det er umulig å huske fra gang til gang hva man mener med 14 !!!!! og lignende. Eventuelt arbeidet litt med notatteknikken kanskje.
Dette kommer til å bli et veldokumentert prosjekt. Ettersom Solemia selv ikke så mye som strikker, vil jeg forsikre meg om at hun forsår hvor mye arbeid det ligger i å sy kofte. Neida. Men jeg tenkte det kunne være koselig å følge fremdriften. Få litt eiendomsforhold til det hele. Så hver gang det skjer noen nytt får hun bilde. Som i går, da jeg klippet. Det er jævlig skummelt å klippe. Det virket en stund som om Solebanet trodde klippefrykten kom fra en tanke om potensielt avklipte fingre, men det er jo det der at det er så definitivt. Du vet: klippe-klippe-klippe-klippe---å dæven. Jeg har jo glem holbien. Da får jeg vel bare...kaste alt da.
(det hadde jeg ikke. det gjorde jeg ikke)
(jeg hadde klipt ei kile feil vei men det fiksa jeg)
Jeg driver enda og syr inn sømlinjene for hånd. Men det blir jeg nok ferdig med i dag. Og da skal jeg begynne på ryggen og det er artig, for da får man se hvordan fargene bli sammen.
Og samene er jo sånt et fargerikt folkeslag (iflg min professor på Konstfack) så dette liker vi.
Abonner på:
Innlegg (Atom)