Skal vi se, jeg kom litt ut av det, men var det utleieobjekt g jeg skulle se på i går? Industrilokale. I grunnen perfekt. Utleier skulle se på prisen, men det han antydet var ikke så ille. I morrest fikk jeg beskjed om at de hadde bestemt seg for å pusse opp i stedet.
Så da er jeg tilbake til...nei nå har jeg kommet helt ut av det. f? e? De som var dyrest. Jeg må finne ut om de krever at jeg skal betale mva til tross for at jeg ikke er mva-pliktig, som utleieobjekt a gjør. Om det var a.
Jeg har også hørt rykter om et utleieobjekt....h. Men der er utleier litt en luring, så sannelig om jeg vet. (Det finnes forsåvidt også en i og j men der har jeg rett og slett ikke fått svar i det hele tatt.)
Jeg begynner muligens av å bli litt lei.
I helgen tror jeg det kommer til å bli endel tramping rundt i hagen for å se om det er plass til 40 kvadretmeter atelier der en plass. Men det er jo ikke bare å knipse på plass heller, og fram til da....jeg får bare vente og se hva de sier om f. Om det var f.
Update: f gikk også gaiken. Jeg hadde nær sagt, følg med, følge med! men nå er det ikke så mye mer å følge med på.
Frk Figenschou live-twitrer fra sine eskapader på leiemarkedet
Nei det gjør jeg ikke.
Men nå følger jeg opp flere spor og det er berg-og-dal-bane på kontoret.
leieobjekt a: stort! ledig! opptur! Slitent, betyr ofte billig, venter på pris. For dyrt, nedtur
leieobjekt b: for dyrt, aldri noe opptur der i gården.
leieobjekt c: får aldri sett på det da utleier til tross for lovnader i ukesvis ikke ringer tilbake for å avtale visning. Ikke tur engang altså.
leieobjekt d: stort! Fint! Billig! Perfekt! Vinduer mot to himmelretninger! Opptur, opptur, opptur! Noen andre får det for de tar hele etasjen, nedtur.
leieobjekt e: litt stort, ledig, opptur! Venter på pris. Billig, opptur! Skal skrive kontrakt, muffesn og fuffesn, nedtur.
leieobjekt f: stort, ledig, opptur! Venter på pris, venter på pris, venter på pris, kjempedyrt, nedtur.
tilbake til leieobjekt a: ber om ny pirs, får ny pris, billig, opptur! Men utleier VIL ha MVA enda utleier egentlig ikke har anledning til å kreve det, blir for dyrt, skikkelig nedtur.
Mulig dette gjelder leieobjekt f som fortsatt er aktuelt, må sjekke, og også leieobjekt g:
utleieobjekt g: sonderer, det finnes noe, det er kanskje stort, har ikke sett det enda. vet ikke pris. Håper vel på ingenting men aner selvsagt en nedtur likevel. Nå går jeg ut og leter etter utleier g som skulle være en plass og måke sne.
Men nå følger jeg opp flere spor og det er berg-og-dal-bane på kontoret.
leieobjekt a: stort! ledig! opptur! Slitent, betyr ofte billig, venter på pris. For dyrt, nedtur
leieobjekt b: for dyrt, aldri noe opptur der i gården.
leieobjekt c: får aldri sett på det da utleier til tross for lovnader i ukesvis ikke ringer tilbake for å avtale visning. Ikke tur engang altså.
leieobjekt d: stort! Fint! Billig! Perfekt! Vinduer mot to himmelretninger! Opptur, opptur, opptur! Noen andre får det for de tar hele etasjen, nedtur.
leieobjekt e: litt stort, ledig, opptur! Venter på pris. Billig, opptur! Skal skrive kontrakt, muffesn og fuffesn, nedtur.
leieobjekt f: stort, ledig, opptur! Venter på pris, venter på pris, venter på pris, kjempedyrt, nedtur.
tilbake til leieobjekt a: ber om ny pirs, får ny pris, billig, opptur! Men utleier VIL ha MVA enda utleier egentlig ikke har anledning til å kreve det, blir for dyrt, skikkelig nedtur.
Mulig dette gjelder leieobjekt f som fortsatt er aktuelt, må sjekke, og også leieobjekt g:
utleieobjekt g: sonderer, det finnes noe, det er kanskje stort, har ikke sett det enda. vet ikke pris. Håper vel på ingenting men aner selvsagt en nedtur likevel. Nå går jeg ut og leter etter utleier g som skulle være en plass og måke sne.
Frk Figenschou analyserer seg selv
-men bare på det åpenbare planet, så det er sagt.
Det er en ting jeg har tenkt på. Og det er at når man opplever mye motstand, så er det ikke sånn at man, som en gave fra situasjonen, får Perpektiv På Sakene, nei, man får bare materialtretthet.
Så når man mister kontoret jeg skulle flytte til, så tenker man ikke, hva er (ENDA) et par måneder uten produktivitet, sammenlignet med å finne sin far død på gulvet?
Det gjør man ikke. Man tenker: DETTE OGSÅ???
Og går helt i svart, som jeg har demonstrert gjennom et par bloggposter. Og selv om man vet at man reagerer som man gjør på grunn av materialtretthet, så hjelper det ingenting. Man klarer ikke snu det.
Og det er faktisk ikke bare slitsomt for de rundt, men mest for en selv.
Sånn har jeg det på atelieret:
Her skal jeg finne plass til å lage skulpturer. Det går ikke. Og nå har jeg vært uproduktiv ganske lenge, av forståelige årsaker. Men nå, nå tror jeg det går å ta seg sammen. Men det går ikke an å jobbe her-skulle skifte atlier-det gikk gaiken med det. Så da ringte jeg til onkel! Jeg er velsignet med onkler. Og han hadde et rom der han er vaktmester, som er til utleie. Det er litt dyrt da. Men jeg har råd. Iallefall om det ikke er for evig.
Og jeg har et par andre tråder jeg skal følge opp også. Det ordner seg. Kanskje ikke til det beste på kort sikt, men så må man ikke glemme at man har Langt Sikt også.
Det er en ting jeg har tenkt på. Og det er at når man opplever mye motstand, så er det ikke sånn at man, som en gave fra situasjonen, får Perpektiv På Sakene, nei, man får bare materialtretthet.
Så når man mister kontoret jeg skulle flytte til, så tenker man ikke, hva er (ENDA) et par måneder uten produktivitet, sammenlignet med å finne sin far død på gulvet?
Det gjør man ikke. Man tenker: DETTE OGSÅ???
Og går helt i svart, som jeg har demonstrert gjennom et par bloggposter. Og selv om man vet at man reagerer som man gjør på grunn av materialtretthet, så hjelper det ingenting. Man klarer ikke snu det.
Og det er faktisk ikke bare slitsomt for de rundt, men mest for en selv.
Sånn har jeg det på atelieret:
Og jeg har et par andre tråder jeg skal følge opp også. Det ordner seg. Kanskje ikke til det beste på kort sikt, men så må man ikke glemme at man har Langt Sikt også.
Valgmulighetene
Sånn tenker jeg:
(febrlisk hoderegning) Og før jeg kan gå av med minstepensjon kommer jeg til å ha brukt 1,8 millioner i husleie for atelieret! 1,8 millioner for å få lov til å gå på jobb!
og så tenker jeg:
jeg skulle fanden suse meg aldri flytta hjem!
og så tenker jeg
enn at det er billigere å leie seg en kontorplass i Stockholm enn i Kirkenes!
og så tenker jeg:
EN KOMMA ÅTTE MILLIONER!
og så begynner jeg å tenke masse på om jeg heller skulle bygd ut huset, og hvordan nå det skulle være mulig å løse i praksis, og at da må vi flytte for det lar seg ikke løse i praksis, og at jeg bare vil jobbe og ikke flytte og ikke engasjere håndtverkere, og så tenker jeg på om jeg må bygge meg et kontorbygg selv, og det har jeg jo ikke råd til, og det er jo ikke tomter noensteder, og finnes det noen næringsbygg jeg egentlig har råd til, men hvor skulle jeg fått de pengene fra, og tenkingen har gått over styr for lenge siden,
og istedet kunne jeg tenkt:
Så heldig jeg er som har penger akkurat nå sånn at jeg kan flytte inn i en av de der overprisa kontorene til jeg finner noe annet,
men sånn tenker jeg FAEN ikke nei! Ikke på vilkår!
FOR JEG ER SUR!
(febrlisk hoderegning) Og før jeg kan gå av med minstepensjon kommer jeg til å ha brukt 1,8 millioner i husleie for atelieret! 1,8 millioner for å få lov til å gå på jobb!
og så tenker jeg:
jeg skulle fanden suse meg aldri flytta hjem!
og så tenker jeg
enn at det er billigere å leie seg en kontorplass i Stockholm enn i Kirkenes!
og så tenker jeg:
EN KOMMA ÅTTE MILLIONER!
og så begynner jeg å tenke masse på om jeg heller skulle bygd ut huset, og hvordan nå det skulle være mulig å løse i praksis, og at da må vi flytte for det lar seg ikke løse i praksis, og at jeg bare vil jobbe og ikke flytte og ikke engasjere håndtverkere, og så tenker jeg på om jeg må bygge meg et kontorbygg selv, og det har jeg jo ikke råd til, og det er jo ikke tomter noensteder, og finnes det noen næringsbygg jeg egentlig har råd til, men hvor skulle jeg fått de pengene fra, og tenkingen har gått over styr for lenge siden,
og istedet kunne jeg tenkt:
Så heldig jeg er som har penger akkurat nå sånn at jeg kan flytte inn i en av de der overprisa kontorene til jeg finner noe annet,
men sånn tenker jeg FAEN ikke nei! Ikke på vilkår!
FOR JEG ER SUR!
Men helvette daaaaaaah!
Om to uker skulle jeg flytte inn i nytt ateliér,
men den gang ei, sa Murphy.
Jeg fikk se plantegningene vedlagt kontrakten, og selv om det ikke sto noe spesifikt på mitt tredve kvadratmeter store kontor om antall kvadratmeter, gjorde det det på nabokontoret som var tydelig større, og 31 kvadrat. I en sånn grov målestokk skulle det knapt vært synlig, så da måtte jeg maile og spørre om mitt tredve kvadratmeter store kontor kanskje ikke var 30 kvadrat, og nei, det var nok mer på størrelse med det jeg har i dag. To kvadratmeter større, kanskje. Bare på et stort rom da, istedet for to små.
Og jeg blir bare så inni helvettes SYYYYKT frustrert! Jeg vil flytte! Jeg var klar! Hva i svarte er i veien med deg, universet, nå er det vel fanden meg min tur snart? Hve med litt medvind? Må det bestandig være sånn her med rammer og lesebriller og kontor og nå skal de fandenmeg legge ned barnehagen til Jendor også, er det rett? Hæ?
Og så kommer jeg (pliktskyldig) på at, azzå, født i Norge, hvit, norsk, middelklassebakgrunn (eller strengt tatt arbeiderklasse, men same same) sosialdemokrati, sikkerhetsnett og alt det der, jeg er født i medvind, jeg har allerede trukket gullbilletten.
Bare at innimellom så føles det som om min gullbillett er bittelitt mer frynsete på den ene kanten enn de andre sine!
Men ikke engang det kan jeg få meg til å tenke uten at det sier pling, pling pling i hodet: velferdsstat, norsk, hvit, ordnede familieforhold.
Jeg ville bare sutre litt uten at perspektivet skulle komme og klabbe meg i bakhauet! Er det for mye forlangt!? Jeg trenger en ny arbeidsplass og det er jo fette umulig i denne jævla industribyen der alle heller sitter og puger på lokalene sine fordi de ikke får Syd-Varangerpriser lengre! Heller tomt enn gå ned i pris! Og jeg må igang og jobbe snart! Hvordan skal jeg komme meg inn i disse tomme lokalene?
OG jeg har vondt i knærne! Og jeg har ikke ringt til tannlegen.
Som onkel Johannes engang skal ha uttalt: bannes, bannes, bannes!
men den gang ei, sa Murphy.
Jeg fikk se plantegningene vedlagt kontrakten, og selv om det ikke sto noe spesifikt på mitt tredve kvadratmeter store kontor om antall kvadratmeter, gjorde det det på nabokontoret som var tydelig større, og 31 kvadrat. I en sånn grov målestokk skulle det knapt vært synlig, så da måtte jeg maile og spørre om mitt tredve kvadratmeter store kontor kanskje ikke var 30 kvadrat, og nei, det var nok mer på størrelse med det jeg har i dag. To kvadratmeter større, kanskje. Bare på et stort rom da, istedet for to små.
Og jeg blir bare så inni helvettes SYYYYKT frustrert! Jeg vil flytte! Jeg var klar! Hva i svarte er i veien med deg, universet, nå er det vel fanden meg min tur snart? Hve med litt medvind? Må det bestandig være sånn her med rammer og lesebriller og kontor og nå skal de fandenmeg legge ned barnehagen til Jendor også, er det rett? Hæ?
Og så kommer jeg (pliktskyldig) på at, azzå, født i Norge, hvit, norsk, middelklassebakgrunn (eller strengt tatt arbeiderklasse, men same same) sosialdemokrati, sikkerhetsnett og alt det der, jeg er født i medvind, jeg har allerede trukket gullbilletten.
Bare at innimellom så føles det som om min gullbillett er bittelitt mer frynsete på den ene kanten enn de andre sine!
Men ikke engang det kan jeg få meg til å tenke uten at det sier pling, pling pling i hodet: velferdsstat, norsk, hvit, ordnede familieforhold.
Jeg ville bare sutre litt uten at perspektivet skulle komme og klabbe meg i bakhauet! Er det for mye forlangt!? Jeg trenger en ny arbeidsplass og det er jo fette umulig i denne jævla industribyen der alle heller sitter og puger på lokalene sine fordi de ikke får Syd-Varangerpriser lengre! Heller tomt enn gå ned i pris! Og jeg må igang og jobbe snart! Hvordan skal jeg komme meg inn i disse tomme lokalene?
OG jeg har vondt i knærne! Og jeg har ikke ringt til tannlegen.
Som onkel Johannes engang skal ha uttalt: bannes, bannes, bannes!
Destruert
Jeg leser en blogg som jeg egentlig hater litt for alt er bare så sanselig hele tiden. TYKKE pledd, MYKE hansker, snø mot ansiktet, slåbroker av silke mot huden osv. Får spader.
Nå sitter jeg i min vintermørke stue med fyr i ovnen, tøfler på bena og bena på bordet, og utenfor vinduet står trærne hvite, hvite. Det spraker fra bjørkeveden.
Jeg er ikke bedre selv.
Jeg er dautrøtt, jeg og Jendor sto opp klokken 4.20 i natt, og da hadde jeg kjempet LENGE for å få opp øynene. Jeg var så fokusert på at vi ikke måtte forsove oss nå som the Stig var bortreist, at jeg bare fokuserte på å våkne og glemte og fokusere litt på hva klokken var. 4.21 gikk vi og la oss igjen og sovnet heldigvis begge to.
Etter å ha levert Jendor i barnehagen har jeg altså gått hjem igjen, og sitter her i sansehagen min. Det er ikke fordi jeg er så trøtt, det er fordi jeg skal låne atelieret til the Stig, som er i kjelleren, for der står mine fuktskadde bilder. Nå har jeg fått utbetalt erstatningen for dem. (For dere som har vansker for å følge med i alle rammekatastrofene: 1 ga jeg opp, 1 kjemper jeg videre med, og 1 har jeg fått utbetalt erstatning for.)
Nå skal jeg gå ned, ta bildene ut av rammene, skrive DESTRUERT over med svart sprittusj, og rive dem opp. Og sende dem til visningsstedet som har ødelagt dem og utbetalt erstatningen. Og det er litt sørgelig. Det er fint med penger, men jeg ville mye heller hatt bildene. Altså ikke disse fuktskadde bildene. Men de bildene jeg tegnet. Den gang. Jeg blir lei meg hver gang jeg ser på bildene. Det er ikke noe ekstra belastning å rive dem opp, det er bare hele greia som er sørgelig. Midt i det hele er jeg glad for at visningsstedet har vært så proft og ansvarlig gjennom det hele. Men herregud altså. Alle de fine bildene mine.
Nå. Én sak til avsluttet, iallefall.
Nå sitter jeg i min vintermørke stue med fyr i ovnen, tøfler på bena og bena på bordet, og utenfor vinduet står trærne hvite, hvite. Det spraker fra bjørkeveden.
Jeg er ikke bedre selv.
Jeg er dautrøtt, jeg og Jendor sto opp klokken 4.20 i natt, og da hadde jeg kjempet LENGE for å få opp øynene. Jeg var så fokusert på at vi ikke måtte forsove oss nå som the Stig var bortreist, at jeg bare fokuserte på å våkne og glemte og fokusere litt på hva klokken var. 4.21 gikk vi og la oss igjen og sovnet heldigvis begge to.
Etter å ha levert Jendor i barnehagen har jeg altså gått hjem igjen, og sitter her i sansehagen min. Det er ikke fordi jeg er så trøtt, det er fordi jeg skal låne atelieret til the Stig, som er i kjelleren, for der står mine fuktskadde bilder. Nå har jeg fått utbetalt erstatningen for dem. (For dere som har vansker for å følge med i alle rammekatastrofene: 1 ga jeg opp, 1 kjemper jeg videre med, og 1 har jeg fått utbetalt erstatning for.)
Nå skal jeg gå ned, ta bildene ut av rammene, skrive DESTRUERT over med svart sprittusj, og rive dem opp. Og sende dem til visningsstedet som har ødelagt dem og utbetalt erstatningen. Og det er litt sørgelig. Det er fint med penger, men jeg ville mye heller hatt bildene. Altså ikke disse fuktskadde bildene. Men de bildene jeg tegnet. Den gang. Jeg blir lei meg hver gang jeg ser på bildene. Det er ikke noe ekstra belastning å rive dem opp, det er bare hele greia som er sørgelig. Midt i det hele er jeg glad for at visningsstedet har vært så proft og ansvarlig gjennom det hele. Men herregud altså. Alle de fine bildene mine.
Nå. Én sak til avsluttet, iallefall.
De don birget
Når folk spør hvordan det går, kan jeg svare at det går ganske bra, uten å føle at jeg svarer som jeg gjør for å være høflig. Det går ganske bra.
Men om nettene drømmer jeg om togstasjoner jeg ikke finner, fly jeg ikke når, og at jeg skal ha en eller annen eksamen. Nå er det stort sett norsk eller muligens kunst jeg skal opp i, og alle skal vi ha lest tre kapittel i den der boken, som jeg ikke har, men muligens sikkert har hatt engang, og jeg spør alle om de har lest, og alle bare ja såklart! og det har ikke jeg. Og tiden er knapp.
Jeg har alltid hatt en underbevissthet som har snakket ned til meg. Jeg føler meg rett og slett undervurdert og snakket til i store bokstaver. Det er ganske tydelig hva den vil fram til. Så ja, jeg er kanskje på en plass der jeg ikke vil være og nei, jeg føler vel ikke at jeg har kontroll på livet, men jeg tror forutsetningene for å få ordna opp i det er bedre enn på lenge, selv om jeg blir litt nervøs av å si det høyt.
For å si det med et samisk ordspråk: Hold ut /eller hold på, kanskje, hold ut, da klarer du deg.
Men om nettene drømmer jeg om togstasjoner jeg ikke finner, fly jeg ikke når, og at jeg skal ha en eller annen eksamen. Nå er det stort sett norsk eller muligens kunst jeg skal opp i, og alle skal vi ha lest tre kapittel i den der boken, som jeg ikke har, men muligens sikkert har hatt engang, og jeg spør alle om de har lest, og alle bare ja såklart! og det har ikke jeg. Og tiden er knapp.
Jeg har alltid hatt en underbevissthet som har snakket ned til meg. Jeg føler meg rett og slett undervurdert og snakket til i store bokstaver. Det er ganske tydelig hva den vil fram til. Så ja, jeg er kanskje på en plass der jeg ikke vil være og nei, jeg føler vel ikke at jeg har kontroll på livet, men jeg tror forutsetningene for å få ordna opp i det er bedre enn på lenge, selv om jeg blir litt nervøs av å si det høyt.
For å si det med et samisk ordspråk: Hold ut /eller hold på, kanskje, hold ut, da klarer du deg.
Videre
I dag har jeg:
skrevet ut en lønnsoppgave. På fotopapir, viste det seg.
Jeg er GRUSOMT effektiv. I går var jeg enda mindre effektiv for da var jeg syk.
Men! Jeg skal bytte atelier. Ikke til det jeg helst ville ha, for det snappet politiet, men til det jeg nest helst ville ha, på det gamle politikammerset. Nå har vi ikke skrevet kontrakt enda, selv om avtalen er gjort skriftlig, men jeg håper ikke jeg gander flytten nord og ned ved å skrive om den. Sånn tenker jeg alltid om bra ting. Og dårlige ting. Pass deg for troll i ord! tenker jeg.
Jeg tror det blir bra med en ny plass, med MER plass, både fordi her er for trangt til å få gjort noe men også fordi jeg har vært så mye lei meg her inne, og det henger ved. Samtidig har pappa vært her. I dette lokalet. Avogtil hørte jeg sluffing i gangen og så banket det på og så dukket han opp. Kan jeg flytte fra en plass han har sett? Jeg synes egentlig ikke det.
Men det skal jeg da. Til noe som er litt større, litt høyere opp i etasjene, og der det er heis.
Da tror jeg at jeg kommer til å begynne å jobbe litt ordentlig igjen. Med kunst og sånt.
skrevet ut en lønnsoppgave. På fotopapir, viste det seg.
Jeg er GRUSOMT effektiv. I går var jeg enda mindre effektiv for da var jeg syk.
Men! Jeg skal bytte atelier. Ikke til det jeg helst ville ha, for det snappet politiet, men til det jeg nest helst ville ha, på det gamle politikammerset. Nå har vi ikke skrevet kontrakt enda, selv om avtalen er gjort skriftlig, men jeg håper ikke jeg gander flytten nord og ned ved å skrive om den. Sånn tenker jeg alltid om bra ting. Og dårlige ting. Pass deg for troll i ord! tenker jeg.
Jeg tror det blir bra med en ny plass, med MER plass, både fordi her er for trangt til å få gjort noe men også fordi jeg har vært så mye lei meg her inne, og det henger ved. Samtidig har pappa vært her. I dette lokalet. Avogtil hørte jeg sluffing i gangen og så banket det på og så dukket han opp. Kan jeg flytte fra en plass han har sett? Jeg synes egentlig ikke det.
Men det skal jeg da. Til noe som er litt større, litt høyere opp i etasjene, og der det er heis.
Da tror jeg at jeg kommer til å begynne å jobbe litt ordentlig igjen. Med kunst og sånt.
Helt vill og gal
Det er mulig jeg har hull i en fortann. Eller at den lurer med noe siden jeg slo den ut for noen år siden. Det er også mulig det er nesen det er noe i veien med, jeg har jo en slags bihuleproblematikk. Det er også mulig jeg innbiller meg alt sammen. Det er også mulig jeg IKKE innbiller meg alt sammen, men jeg henger hardt på innbillingsteorien og utsetter og utsetter å ringe til tannlegen.
Og så har jeg vært litt vill og gal i dag, og sendt søknad på nedskriving av studielån til Lånekassen, og det er jo ikke så vilt&galt, men man skal jo, selv om det er elektroniske dokumenter, påføre dem fødselsnummer og navn og organisasjonsnummer, eller, de skal VÆRE påført dette, men jeg tenker at det er som så at det er fordi de ber om er skattemeldingen og godjent regnskap fra regnskapsføreren min, som jeg ikke har siden jeg som billedkunstner ikke har noe krav til regnskapsfører. Det er logisk at det står personnummer på dem. Men de har jeg ikke. Da vil de ha en mengde andre dokumenter, eller, det vil de ikke, men det får de, for jeg vil ha studielånet nedskrevet. Og skattemeldingen min kommer i august og dette må være sendt før mars, såh. Det som var vilt og galt var at jeg ikke som tidligere år skrev ut dokumentasjonen og påførte disse dokumentene diverse navn og nummer for hånd før jeg digitaliserte dem igjen. De er jo elektroniske dokumenter. De følger søknaden. Det er ikke logisk at det står organiasjonsnummeret mitt på en anmeldelse av en utstilling jeg har vært med på. Tror jeg.
Jeg prøver dette, iallefall.
Nå skal jeg selvfornekte og utsette noe jeg har skrevet om før i dette innlegget og veve litt.
Og så har jeg vært litt vill og gal i dag, og sendt søknad på nedskriving av studielån til Lånekassen, og det er jo ikke så vilt&galt, men man skal jo, selv om det er elektroniske dokumenter, påføre dem fødselsnummer og navn og organisasjonsnummer, eller, de skal VÆRE påført dette, men jeg tenker at det er som så at det er fordi de ber om er skattemeldingen og godjent regnskap fra regnskapsføreren min, som jeg ikke har siden jeg som billedkunstner ikke har noe krav til regnskapsfører. Det er logisk at det står personnummer på dem. Men de har jeg ikke. Da vil de ha en mengde andre dokumenter, eller, det vil de ikke, men det får de, for jeg vil ha studielånet nedskrevet. Og skattemeldingen min kommer i august og dette må være sendt før mars, såh. Det som var vilt og galt var at jeg ikke som tidligere år skrev ut dokumentasjonen og påførte disse dokumentene diverse navn og nummer for hånd før jeg digitaliserte dem igjen. De er jo elektroniske dokumenter. De følger søknaden. Det er ikke logisk at det står organiasjonsnummeret mitt på en anmeldelse av en utstilling jeg har vært med på. Tror jeg.
Jeg prøver dette, iallefall.
Nå skal jeg selvfornekte og utsette noe jeg har skrevet om før i dette innlegget og veve litt.
Hyggelig, ordentlig, redelig. Og litt artig.
Dette la jeg ut som mitt ønske for 2019 på facebook. Jeg vil prøve være hyggelig, ordentlig, redelig. Og litt artig.
Og da var det mange som sa at det var jeg jo, og det var jo såklart fint å høre, men
men grunnen til at jeg legger ut et nyttårsforsett der jeg forsøker å framstå som bittelitt bedre enn alle andre på facebook, er at egentlig ville jeg at nyttårsforsettet mitt skulle være at jeg vil prøve å være nådeløs og steinhard. For om jeg hadde tatt rammemakeren i skjortekragen og smelt ham oppetter veggen ved første tegn til trøbbel, så hadde han nok oppført seg ordentlig mot meg i større grad. For å ta ett eksempel fra året som gikk. Eller strengt tatt året før. Mye av det som blir ubehagelig i livet blir ubehagelig fordi jeg vil være grei. Og da er det en egen type mennesker som ikke tar meg alvorlig og forsøker å overkjøre meg. Jeg har en tyve til femti eksempler til på det.
Men så tenkte jeg. At. Jeg vil jo ikke være som dem! Og tullkuker vil forsøke å finne en måte å overkjøre og lure deg på uansett! Uansett!
Da vil jeg faktisk prøve å være en av de hyggelige og redelige her i verden.
Så har jeg iallefall mitt på det rene. Og er ikke en tullkuk.
Og da var det mange som sa at det var jeg jo, og det var jo såklart fint å høre, men
men grunnen til at jeg legger ut et nyttårsforsett der jeg forsøker å framstå som bittelitt bedre enn alle andre på facebook, er at egentlig ville jeg at nyttårsforsettet mitt skulle være at jeg vil prøve å være nådeløs og steinhard. For om jeg hadde tatt rammemakeren i skjortekragen og smelt ham oppetter veggen ved første tegn til trøbbel, så hadde han nok oppført seg ordentlig mot meg i større grad. For å ta ett eksempel fra året som gikk. Eller strengt tatt året før. Mye av det som blir ubehagelig i livet blir ubehagelig fordi jeg vil være grei. Og da er det en egen type mennesker som ikke tar meg alvorlig og forsøker å overkjøre meg. Jeg har en tyve til femti eksempler til på det.
Men så tenkte jeg. At. Jeg vil jo ikke være som dem! Og tullkuker vil forsøke å finne en måte å overkjøre og lure deg på uansett! Uansett!
Da vil jeg faktisk prøve å være en av de hyggelige og redelige her i verden.
Så har jeg iallefall mitt på det rene. Og er ikke en tullkuk.
Liste! Og....GNYTTER!
Vanligvis svarer jeg på disse listene helt etter hukommelsen, men den
er jo ingenting verdt, ikke engang underholdningsverdi har den lengre,
så jeg har ctrl+c
Gjorde du något i år som du aldrig gjort förut?
Jeg var i forliksrådet! Og jeg tok det på strak arm. Altså, jeg bestemte meg at denne konflikten var verdt det. Ellers unngår jeg konflikter og blir dårlig i magen av dem.
Höll du något av dina nyårslöften?
Øh, aner ikke. Hadde jeg noen? Hvis det var å drikke mer sjampanje så var holdt jeg ikke det. Om det var å være nådeløs mot køsnikere så holdt jeg vel kanskje ikke det heller.
Kommer du ha några nya för nästa år?
Jeg skal forsøke å være hyggelig, redelig og ordentlig.
Blev någon av dina kompisar föräldrar i år?
Ja, Ako! Til en rødhåret liten japaner.
Dog någon som stod dig nära?
Ja, hva skal jeg si. Tante Ruth døde, hun sto meg ikke forferdelig nær, men jeg var ganske ofte på besøk og hun var den siste i den eldste generasjonen.
Vilka länder besökte du?
Finland. Sverige. Bakvendtland.
Är det något du saknar 2018 som du vill ha 2019?
Arbeidsglede og arbeidslyst. Energi. Men jeg tror det kommer!
Vilket datum från 2018 kommer du alltid att minnas och varför?
Ingen. Jeg er ikke så god med datoer, jeg husker ikke lengre helt sikkert hvilken dag pappa døde. Men jeg fylte jo førti, det var 25te april. Det var en fin dag, egentlig.
Vilken var din största framgång 2018?
Det der at jeg kjente at jeg kunne ta en konflikt.
Vad är du mest nöjd med?
At jeg bygde om rommet til Jendor mens han og the Stig var på ferie. Og ordnet med forsikringene!
Största misstaget?
Jeg tror jeg skal forsøke å la være å dvele ved det.
Har du varit sjuk eller skadat dig?
Siden november har jeg vært forkjølet fire ganger. Ja fader så hadde jeg jo kreft.
Bästa köpet?
Ja ikke var det lesebriller ikke!
Vad spenderade du mest pengar på?
Lesebriller.
Gjorde något dig riktigt glad?
Jeg blir glad av han store og han lille jeg bor med. Altså men ikke sånn der euforisk på daglig basis. Heller ikke som enkelthendelse. Et sånt år har det ikke vært.
Vilka sånger/band kommer du komma ihåg från 2018?
Fun fact: jeg hører ikke på musikk
Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år?
Jeg var vel marginalt gladere enn i 2017, men tristere enn alle andre år.
Vad önskar du att du hade gjort mer?
Er det selvkritikk? Genuine ønsker? Skjønner ikke spørsmålet. Jobbet. Og så skulle jeg jo selvsagt ønsket at jeg hadde blitt feiret og hyllet og besunget og premiert for mine menneskelige og faglige kvaliteter i større grad.
Mindre?
Jeg skulle ønske jeg kunne brukt året mer på vanlige ting som å lage kunst og mindre på å administrere jobbkatastrofer og å være trist.
Hur tillbringade du julen?
Med den store og den lille familien. Og så har jeg lest masse. Det var deilig.
Favoritprogram på teve?
eh øh eh. Har ikke TV
Bästa boken?
Barkskins, om jeg leste den i år? Eller var det i fjor?
Himmel og hav, dette ble jo ikke særlig interessant. Nå husker jeg hvorfor jeg pleide å ta sånne lister etter hukommelsen/basert på hva jeg skulle ønske sørsmålene heller hadde vært.
Godt nytt år, alle. Måtte dere alle få som fortjent.
Gjorde du något i år som du aldrig gjort förut?
Jeg var i forliksrådet! Og jeg tok det på strak arm. Altså, jeg bestemte meg at denne konflikten var verdt det. Ellers unngår jeg konflikter og blir dårlig i magen av dem.
Höll du något av dina nyårslöften?
Øh, aner ikke. Hadde jeg noen? Hvis det var å drikke mer sjampanje så var holdt jeg ikke det. Om det var å være nådeløs mot køsnikere så holdt jeg vel kanskje ikke det heller.
Kommer du ha några nya för nästa år?
Jeg skal forsøke å være hyggelig, redelig og ordentlig.
Blev någon av dina kompisar föräldrar i år?
Ja, Ako! Til en rødhåret liten japaner.
Dog någon som stod dig nära?
Ja, hva skal jeg si. Tante Ruth døde, hun sto meg ikke forferdelig nær, men jeg var ganske ofte på besøk og hun var den siste i den eldste generasjonen.
Vilka länder besökte du?
Finland. Sverige. Bakvendtland.
Är det något du saknar 2018 som du vill ha 2019?
Arbeidsglede og arbeidslyst. Energi. Men jeg tror det kommer!
Vilket datum från 2018 kommer du alltid att minnas och varför?
Ingen. Jeg er ikke så god med datoer, jeg husker ikke lengre helt sikkert hvilken dag pappa døde. Men jeg fylte jo førti, det var 25te april. Det var en fin dag, egentlig.
Vilken var din största framgång 2018?
Det der at jeg kjente at jeg kunne ta en konflikt.
Vad är du mest nöjd med?
At jeg bygde om rommet til Jendor mens han og the Stig var på ferie. Og ordnet med forsikringene!
Största misstaget?
Jeg tror jeg skal forsøke å la være å dvele ved det.
Har du varit sjuk eller skadat dig?
Siden november har jeg vært forkjølet fire ganger. Ja fader så hadde jeg jo kreft.
Bästa köpet?
Ja ikke var det lesebriller ikke!
Vad spenderade du mest pengar på?
Lesebriller.
Gjorde något dig riktigt glad?
Jeg blir glad av han store og han lille jeg bor med. Altså men ikke sånn der euforisk på daglig basis. Heller ikke som enkelthendelse. Et sånt år har det ikke vært.
Vilka sånger/band kommer du komma ihåg från 2018?
Fun fact: jeg hører ikke på musikk
Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år?
Jeg var vel marginalt gladere enn i 2017, men tristere enn alle andre år.
Vad önskar du att du hade gjort mer?
Er det selvkritikk? Genuine ønsker? Skjønner ikke spørsmålet. Jobbet. Og så skulle jeg jo selvsagt ønsket at jeg hadde blitt feiret og hyllet og besunget og premiert for mine menneskelige og faglige kvaliteter i større grad.
Mindre?
Jeg skulle ønske jeg kunne brukt året mer på vanlige ting som å lage kunst og mindre på å administrere jobbkatastrofer og å være trist.
Hur tillbringade du julen?
Med den store og den lille familien. Og så har jeg lest masse. Det var deilig.
Favoritprogram på teve?
eh øh eh. Har ikke TV
Bästa boken?
Barkskins, om jeg leste den i år? Eller var det i fjor?
Himmel og hav, dette ble jo ikke særlig interessant. Nå husker jeg hvorfor jeg pleide å ta sånne lister etter hukommelsen/basert på hva jeg skulle ønske sørsmålene heller hadde vært.
Godt nytt år, alle. Måtte dere alle få som fortjent.
Abonner på:
Innlegg (Atom)