her!

At jeg er i live altså. Jeg har vært på landskappleiken og festet, og nå er jeg på Ålvik og kjemper mot klisjeer, den kampen er tapt men det er helt greit, så skal jeg til Frosta og der skal noen bli eldre enn i fjor og så skal jeg hjem, og da er planen å finne en måte å slappe av på, men det er ikke sikkert det er noe alternativ, og så er det prosjekter.

eeeemjo da

Altså, Sverige er jo ikke Zululand, men det viser seg likevel at det er et annet land. Det var jo i og for seg ingen overraskelse. Og det var vanskeligere å bo i Finland for den saks skyld, men å tenke at det er som Norge med sær og vrang dialekt blir litt feil. Når man skal leie leilighet for eksempel, er man vant til at depositumet skal inn på en egen lukket depositumskonto men her betaler man det inn på samme konto som husleia.
Og da må man jo spørre div. venner om det virkelig er sånn man gjør det, og det er det visst.
Husverten som hører med leiligheta virker som en ordentlig mann, men når vi vel har fått sendt kontrakten mellom oss i alle ledd, kommer vi likevel i den situasjonen at vi betaler depositum og leie før vi får nøkler, fordi vi bor i Norge og ikke kan møte opp på dagen. Og det gjorde vi jo i Norge da vi leide i Bergen, men her føles det mye mer utrygt.
Men vi har kontrakt og jeg tror ikke vi kunne gjort det noe særlig sikrere uten å virke totalparanoide.

Jeg merker allerede at norsken min er litt forsvensket. Jeg skal skjerpe meg, jeg lover, men det overrasker meg igjen og igjen, og igjen, at svenskene forstår så lite norsk som de gjør. Nå forsøker jeg å avradikalisere dialekten min, så da jeg i går skulle legge mine utspydde klær i bløt, (etter å ha hilst på Karlos sønn,) tok jeg meg i det og ba ikke om en kum eller dall, men om en bøtte. Som jo ikke hjalp det spøtt, jeg ble nødt å si "hink!" for å bli forstått.
Jeg får se hvordan jeg takler dette etterhvert, om man snakker svensk til dem hele tiden lærer de seg jo aldri norsk.

til Norge i morgen, etter planen. Landskapp onsdag eller kanskje helst torsdag.

bank bank

Nå skal man ikke banke i bordet för bena står rett, men jeg har fått en mail om at jeg får den leiligheten som er rett ved skolen som jeg så gjerne ville ha. Hurra!

Hurra!

Kontrakt er ikke skrevet og det er mye som kan snette seg til, men åh, jeg er superglad.

Og nå som jeg akkurat hadde gitt opp og bestemt meg for å reise hjem og heller ta det i juli.

Juhu!

Dagen

(det går ikke fremover på leilighetsfronten)

i dag var jeg og så på kortesjen til Kronprinsessan og Han Fyren, de vinket til meg, eller mest Han Fyren. Så dro jeg til Slovensk Kompis og så på hans Baby, som spydde på meg, men heldigvis hadde jeg tidligere på Dagen kjöpt klär og kunne skifte.

Så kom flere slovenere og vi fikk mat, nå er jeg litt overstimulert og har Village Syndrome og må sove.

motlös

Jeg vil bare ha sagt at det var nok lettere å komme inn på Konstfack enn hva det er å finne leilighet.

Lånekort!

Nå sitter jeg på biblioteket og laster ned eposten min til datamskinen min som ikke vil ha noe av kafenettverk. På biblioteket må man ha lånekort, og da må man ha adresse, og jeg hadde ikke det men jeg fikk kjempehjelp av verdens hyggeligste bibliotekar
(på biblioteket skal man ikke snakke i telefon synes jeg, men det er det en mann som gjør nå, han sier til kvinnen i den andre enden av eteren, som maser om en x-box Skrik inte, jag ær på biblioteket! igjen og igjen, selv synes jeg han skal gå ut istedetfor å få damen i andre enden til å ta hensyn, hun ær jo ikke på biblioteket )
som orget og styrte og ga meg kort på en adresse selv om jeg bare låner sovesofa på akkurat den adressen, og hun var finsk og hyggelig, og nå sitter jeg her og har litt mer kontroll over internettet enn jeg har hatt på lenge.

Boligjakten er et mareritt. Alt er utleid når jeg ringer, også det som nettopp er lagt ut, selectkabinettet i går var helt skrekkens, og jeg har så fryktelig lyst på det stedet jeg skal på i dag, men det er det mange som har. Åeh, jeg får helt vondt. Jeg begynner å innse at det kanskje ikke går i denne omgang.

Jeg gikk forbi skolen min her om dagen. Sånn litt tilfeldigvis, siden det ikke var noen særlig omvei fra en annen avtale. Jeg så på den kun i sidesynet. Ikke noe uvettig stirring på denne damen.
Heldigvis har jeg gått på TAiK som er en mye større skole så jeg lar meg ikke true.

himmel og hav!

Nå har jeg värt på min förste visning. Den var inne i selectkatalogen.

Jeg spurte min venninne Cecilia etterpå om de hadde selectkatalogen i Sverige, det hadde hun aldri hört om, men det er ikke så rart for han mannen i leiligheten hadde vel kjöpt opp hele varelageret og dandert det utover.

Jesus gud. Nå som jeg sitter her og skal forklare hvordan det så ut klarer jeg ikke for når jeg tenker tilbake ser jeg ikke skogen for bare trär. Men jeg hadde skrudd opp forventningene, forsökt å skru dem ned men ikke langt nok ned for da jeg kom inn sank hjertet mitt ned blant sikkert tre plysjsofaer, flöyelsgardiner, silkegardiner, det var lysekroner, engler, puter, to glassbord som begge var med full pådekning av middagsserviser og dekketallerkner og krystallglass og vinflasker med slöyfer på, det var videokanon på veggen, langhåret og vegg-til-vegg-teppe på badet, porselenshunder med velkommenskilt i gangen, og jeg kjenner så levende duften fra leiligheten, sånn luftfriskner, og nå innser jeg at grunnen til at jeg kan fremkalle duften så presis er at visittkortet som ligger her ved siden av meg er innsatt med den.

Han mannen drev innenfor parfyme, champagne, luksusskip og en ting til eller to som jeg har glemt, hadde kjöpt ny Caddilac i går, kjörte alltid cadillac, hadde lovt sin fru å slutte å röyke, og ba meg foreslå en leiepris selv. Plutselig begynte han å snakke engelsk, og jeg jaet og haet og sa at jeg ble nok desverre allergisk av alle teppene. (hvilket heldigvis er sant ettersom jeg ikke er så god å lyve) og

drit og, jeg hadde håpet at det skulle ordne seg, da får vi håpe at det går bedre i morgen.

den tapre gnager

I morrest ringte det også en veldig hyggelig mann, så nå har jeg en visning i kveld, en på torsdag, en på mandag, og så vet jeg om noen som vet av noe, men akkurat den tråden...er ikke så rask. Om man kan si det om en tråd.
Den i kveld vet jeg hverken areal, rom eller pris på så den kan jo bli full av overraskelser.
Jeg er litt stressa, men ikke så stressa som jeg har värt. Jeg synes ikke akkurat jeg kan löpe rundt og kose meg, det virker mer effektivt og sitte og bekymre seg et sted.
Og macen min nekter å ha noe med kafenettverk å gjöre, så jeg må sitte på div. sjuöllöver og sjekke mail, men det fungerer bra.
Telefonen gjör som den alltid gjör i utlandet, og bare da, den kobler seg på internett der mutters alene i veska. Jeg har jo tastelås, men det tar et par sekunder för den skrur seg automatisk på, og telefonen er så elegant utformet at den har en knapp som stikker ut på siden- det er snarveien til internettoppkoblingen.

såh. det hender ting iallefall.

jaha, rapport

dette er vanskelig.
Jeg lå i morgest og fikk meg ikke til å stå opp engang i ren bekymring over at jeg kanskje blir nödt å reise hjem uten å ha funnet et sted å bo, og da ringte telefonen og den inviterte meg på en visning, hurra.
Husverten hörtes veldig ok ut, stedet er perfekt, men dessverre er det visst mange andre som synes det også, så man för bare krysse tennene og håpe på det beste.

plan

Nei, skal vi se. I morgen drar jeg altså til Stockholm, for å se om jeg finner leilighet, ikke så lett når annonsene er merket med DU SKAL NATURLIGTVIS HA FAST ARBEIDE STYRKET MED ARBEIDSKONTRAKT! som krav til leietager, men ja vi får se, studenter som i tillegg studerer på Konstfack stiller kanskje ikke så sterkt, heldigvis skal jeg bo i hos min venninne Cecilia mens jeg leter for det er visst noen som skal gifte seg til helga, husk: kart, penger, gode sko, datamaskin m. alle tilhørende tau, svensk mobil m. tau, og pinkoden, og presang, og så skal jeg til Oslo og treffe Joar og snakke med ham og innom Solveig og hente hennes liggeunderlag og soveposen som mamma har tatt med til Oslo, og videre til Voss, husk å betale regningen til Landslaget for Spelemenn først, og så når landskappleiken er over, skal jeg til Hardanger i møte, husk...notatblokk! og så skal jeg til Frosta, husk å ...husk å pakke en bag til Morten (oops) som han kan ta med dit, husk å feire bursdag, HUSK Å BESTILLE BILLETT BERGEN-TRONDHJEM, og så må jeg reise hjem og huske å komme meg til Kirkenes. Eller det siste er ikke vanskelig det er alt i midten som blir vrangt.
Husk å sende mail til Cecilia og advare/forklare at jeg ikke har tenkt å flytte inn hos henne permanent selv om bagasjen kan tyde på det.

Husk pass.
Husk å glede seg og husk å ikke psyke ut.

Men det virker ikke som om dette er alt, altså, det er en feil et sted.
Huffda.

Overhørt fra et baksete

I går satt jeg i et baksete i en bil som skulle ta den andre passasjeren i bursdag. Sjåføren var the Stig og passasjeren var moren hans, pen i tøyet og klar til bursdagsfeiring.
Hanhvisnavneimånevnes: Ja det blir vel ikke til at dåkker sitt nåkka ute, det e vel for kaldt nu.
Moren: (opprinnelig trønder) Nu må du slutt! Det e nu rart det dær at både du å søstra di e så pysat som e finnmarkinga!
Hanhvisnavneimånevnes: Mamma, det e fæm grada å nordavind!
Moren: Det e syv å en halv!