Altså, Sverige er jo ikke Zululand, men det viser seg likevel at det er et annet land. Det var jo i og for seg ingen overraskelse. Og det var vanskeligere å bo i Finland for den saks skyld, men å tenke at det er som Norge med sær og vrang dialekt blir litt feil. Når man skal leie leilighet for eksempel, er man vant til at depositumet skal inn på en egen lukket depositumskonto men her betaler man det inn på samme konto som husleia.
Og da må man jo spørre div. venner om det virkelig er sånn man gjør det, og det er det visst.
Husverten som hører med leiligheta virker som en ordentlig mann, men når vi vel har fått sendt kontrakten mellom oss i alle ledd, kommer vi likevel i den situasjonen at vi betaler depositum og leie før vi får nøkler, fordi vi bor i Norge og ikke kan møte opp på dagen. Og det gjorde vi jo i Norge da vi leide i Bergen, men her føles det mye mer utrygt.
Men vi har kontrakt og jeg tror ikke vi kunne gjort det noe særlig sikrere uten å virke totalparanoide.
Jeg merker allerede at norsken min er litt forsvensket. Jeg skal skjerpe meg, jeg lover, men det overrasker meg igjen og igjen, og igjen, at svenskene forstår så lite norsk som de gjør. Nå forsøker jeg å avradikalisere dialekten min, så da jeg i går skulle legge mine utspydde klær i bløt, (etter å ha hilst på Karlos sønn,) tok jeg meg i det og ba ikke om en kum eller dall, men om en bøtte. Som jo ikke hjalp det spøtt, jeg ble nødt å si "hink!" for å bli forstått.
Jeg får se hvordan jeg takler dette etterhvert, om man snakker svensk til dem hele tiden lærer de seg jo aldri norsk.
til Norge i morgen, etter planen. Landskapp onsdag eller kanskje helst torsdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar