Nå sitter jeg på biblioteket og laster ned eposten min til datamskinen min som ikke vil ha noe av kafenettverk. På biblioteket må man ha lånekort, og da må man ha adresse, og jeg hadde ikke det men jeg fikk kjempehjelp av verdens hyggeligste bibliotekar
(på biblioteket skal man ikke snakke i telefon synes jeg, men det er det en mann som gjør nå, han sier til kvinnen i den andre enden av eteren, som maser om en x-box Skrik inte, jag ær på biblioteket! igjen og igjen, selv synes jeg han skal gå ut istedetfor å få damen i andre enden til å ta hensyn, hun ær jo ikke på biblioteket )
som orget og styrte og ga meg kort på en adresse selv om jeg bare låner sovesofa på akkurat den adressen, og hun var finsk og hyggelig, og nå sitter jeg her og har litt mer kontroll over internettet enn jeg har hatt på lenge.
Boligjakten er et mareritt. Alt er utleid når jeg ringer, også det som nettopp er lagt ut, selectkabinettet i går var helt skrekkens, og jeg har så fryktelig lyst på det stedet jeg skal på i dag, men det er det mange som har. Åeh, jeg får helt vondt. Jeg begynner å innse at det kanskje ikke går i denne omgang.
Jeg gikk forbi skolen min her om dagen. Sånn litt tilfeldigvis, siden det ikke var noen særlig omvei fra en annen avtale. Jeg så på den kun i sidesynet. Ikke noe uvettig stirring på denne damen.
Heldigvis har jeg gått på TAiK som er en mye større skole så jeg lar meg ikke true.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar