Dette har hendt:
(sammendrag)

Vår heltinne, altså meg, har hjemmkommet fra Finland, begynt i jobb på sitt, nei mitt, kjære museum, der alle guidenotater, kontrakter og timelister fra de seks siste år har blitt kastet i mitt fravær. Kastet, i søppeldunken.
Vår heltinne har også vært som snarest innom hytta der tjelden har surret rundt i fjærsteinene, gjøken har galet, noen har ommøbelert i bekken, men badstuen har blitt oppfyret til glede og dampsløret fryd.
Til heltinnens (det er meg, det er meg, det er meg, meg, meg, ) grøssende forskrekkelse har vepsen laget bol på do, og dette til heltinnens forskrekkelse, enda hun hadde en anelse om muligheten for dette, likevel, i det hun hadde sjekket på de vanlivigste plassene, og i innlullet trugget snudde seg rundt, stirret hun rett inn i vepsens nye boplass. Et utedo er ikke stort.
Heldigvis er helten ikke tapt bak en bekk, og flyttet vepsens hus fra utedoet til inne i en plastpose og under en sten, der det lå en plastpose inneholdende fjorårets vepsebol.
Vepsen liker dopapir.
Etter denne rystende hendelse kjørte helten heltinnen på jobb, der heltinnen skulle guide en gruppe offiserer i grense-og krigshistorie, etter å ha forhandlet seg fram til riktig betaling for oppdraget. I tillegg ble en pin i nesten gull lagt til betalingen.