Det var afrikansk champions league, og det var el ahly mot et libysk lag som jeg ikke husker navnet på. Det libyske laget hadde ca tyve supportere, de var ommringet av politi i hjelm og bak sjold og med køllene klare, og de hadde ni seksjoner av tribunen for seg selv. Men satt samlet midt på, langt unna massene. (men på fotballkamp skulle de!)
Hver gang libyerne hadde ballen eller beveget seg innpå egyptisk banehalvdel ble det pipekonsert av koranske dimensjoner.
Vi var kledd opp i el ahly-drakter og med flagg og vimpler, enten så vi ut som den norske grenen av supporterklubben, eller så så vi ut som utlendinger som hadde tatt det litt for langt. Det første tror jeg egentlig, for alle stoppet og tok bilde av seg selv sammens med oss. Etter at vi hadde vunnet selvsagt.
Jeg sier vi, men jeg var egentlig på Libyas side, jeg syntes det var veldig vanskelig å la være...de hadde jo bare 20 supportere av 50.000.
21.
Men egypterne VAR best. De hadde litt dårlig balanse kanskje, lufttrtrykket fra en forbipasserende libaneser var nok til å sende dem hodestups overende, kast i kast flere meter bortover. Kanskje de hadde på seg masaisko, det kunne jo egentlig ikke jeg se fra der jeg satt.
Noen burde tipse dem om sånne fotballsko, når jeg tenker meg om.
Hvis noen vil se bilder, så er det ei i klassen som har lagt ut mange av mine bilder på sin blogg, for jeg la bildene mine inn på hennes pc da kortet ble fullt. Det er alltid noen som kan hjelpe når man er på tur! Hun ligger på karenelise.blogspot.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar