Jeg synes faktisk ikke det er helt greit når gamle tyskere kommer på museet og himler med øynene fordi man ikke snakker tysk.
Hmf.
Jeg synes ellers at det kan være litt vanskelig å guide gamle tyskere i krrigsutstillingen. Den er jo liksom hovedutstillingen til museet og det blir jo litt pussikg å lede dem utenom. Jeg guider ikke likedan når jeg guider amerikanere og tyskere for å si det sånn. Når jeg har tyskere i utstillingen legger jeg egentlig mer vekt på forholdene mellom menneskene, krigsbarna, de russiske bomberaidene, partisanene, jeg hopper ofte over fangeleirene, jeg snakker om frigjøringen i 1944 og tiden under russisk styre eller overkommando, men når jeg tenker meg om så fokuserer jeg uansett lite på hvem som gjorde hva, jeg fokuserer mest på hvordan lokalbefolkningen opplevde det.
Det er jo også det som er mest interressant.
Men jeg gjorde ingen god guiding i dag. Jeg ble så satt ut av at lederen himlet demonstrativt med øynene og gikk noen oppgitte skritt bortover gulvet da han snakket til meg på tysk og jeg svarte på engelsk. Han hadde nemlig fått beskjed om at vi ikke hadde noen tysktalende på i dag. Så jeg stammet litt og tullet litt med engelsken. Og så er det jo noen da, noen søte damer gjerne, som er kjempeinterreserte og følger med, men de sure veier av en eller annen grunn alltid mest.
Det er selvfølgelig dumt at så få kan tysk, det er jo mange tyske turister som reiser i Finnmark. Men ærlig talt altså. Dere vant ikke krigen.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Klipp og lim med samme sim
Jeg er ikke så begeistret for AI i bilder, kunst og design. Jeg tror ikke at AI eller kanskje man skal si KI, heller, kommer til å ta jobben...
-
Jeg maler fra jeg står opp til jeg går og legger meg. Hvitt på en hvit vegg. Dermed er det ikke så mye å blogge om. I morgen: IKEA.
-
I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...
2 kommentarer:
Da jeg var guide i Mårdal gml kyrkje snakket jeg tøyse-tysk og fant på skrullete historier for å gjøre kirka mer interessant. For eksempel sa jeg Windaugen i steden for Fenstern, og påsto at det sto en benk bak altertavla fordi brura ikke skulle vises under bryllupssermonien. EN gang var det en tysker som filme hele seansen, og etterpå fortalte at han var kirkeforsker. Ble litt varm i kjakene da.
Hehe. Da jeg jobba på det samiske kunstmuseet her i byen og folk spurte hva det-og-det het på samisk bare fant jeg på ting. Men jeg ble heldigvis aldri ferska.
Legg inn en kommentar