En annen ting jeg kan undre meg litt over er folk som skal gå tur. Ikke generelt, men de som skal gå tur i området rundt museet. Istedet for da å parkere på parkeringsplassen, kjører de frem til døra her, forbi alle innkjøringsforbudtskilt, og parkerer på personalplasser eller på handikapparkeringsplassene. Jeg kan til nød skjønne at besøkende til museet gjør det, når det regner og blåser og det står tusen sinte reiner og skiter aggresivt bak hver en busk, men når du skal gå tur? Da er jo selve formålet å gå? Men DA er det ekstra viktig å spare inn tyve meter. Kan de fattige begripe.
Jeg husker i mine barndoms somre....da kunne man opptil flere ganger hver sommer gå ut uten ytterjakke....og polvotter. Eller er det bare et falskt minne jeg har kreert meg?
Nå, i min...vokshets somre...sitter jeg mest på kontor og kokkelurer, men på fredag var det så kaldt her at jeg måtte låne votter og sjal i museumsbutikken. Det er ikke lett å få summer til å stemme når man skriver på datamaskin med votter på. Kan jeg fortelle. Selv om jeg tok de største vottene jeg fant.
Og så har jeg blitt så dårlig å gjøre jobben min! Før fikk jeg jo opplæring noen dager før ferieringen til Pittelilliann, men nå går vi alle utfra at jeg kan det jeg gjør. Og det kan jeg jo også, men det er jo tross alt et år siden jeg gjorde det sist, det er ikke så lett å arkivere rutiner et år i hodet og så bare trylle dem frem fra panneskuffa. Opptil flere ganger om uka, i uka, finner jeg et ark eller en lapp jeg skrev til meg selv i fjor som gir meg helt hjerteflimmer. "Ånei hva er dette? Skulle jeg ha fyllt den ut? Hæ? Hvor er det feil en plass her nå?"
Rett og slett sløv, tror jeg. Sånn er det når man ikke har angst for å gjøre feil, da blir det feil og angst med en gang, men da er det jo for sent. Og postoppkravsangst beskytter ikke mot kontostrengsangst. Det er nytt infarkt hver gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar