Fine fine Møhlenpris. Jeg elsker Møhlenpris, ikke Bergen, det føles litt mer tilgivelig.
Jeg står opp og jobber litt, tegner litt på kartene mine, lure ting med grenser og soner og løypenett, tutler litt rundt i hjemmet mitt (dunker rundt i møblene for å være mer korrekt, hadde glemt hvor trangt det er når man insisterer på å ha spisebord og ikke stå ved kjøkkenbenken og spise som det er dimensjonert for) lager litt kaffe i en mummikopp, tusler bort på Landmark etter er stund for å drikke kaffe og laste ned kart, nettet her hjemme er for dårlig, ah, hjemme.
Klarte å gå glipp av Maries konsert hundre meter opp i gata.
Fanes fanes fanes.
Men skal på Maris, hundre meter opp i gata. Om noen dager. Mager trøst, selv om den sikkert blir super og de heter nesten det samme. Vil se Marie og.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar