Jeg grindvever skallebånd. Eller luhkkabånd i følge oppskriften. Det blir ikke akkurat jevnt. Det ser litt ut som noe jeg kunne ha gjort i barnehagen. Det rare er at fra ca ti cm ut i båndet, når jeg har begynt å forstå hva jeg gjør, ser det knallbra ut. Men så blir det plutselig hlet idiotisk igjen, vingler og skjener og huhei i sikkert tredve cm før båndet bli kanllhardt og stramt og det er tydelig at jeg prøver å ta meg sammen men ikke vet hvordan jeg gjør det. Og her jeg sitter og skriver, dukker bildene fra tv-en som sto på i bakgrunnen opp i hodet mitt. Altså forskjellig bilder for de forskjellige stedene på båndet. Litt ennåsøttigradernord på vinglingen og litt svenskdokumentar der jeg har begynt å ta meg sammen igjen.
Og jeg har egentlig ikke engang begynt på mønster, jeg vever bare striper nå.
Ellers er det ikke så mye å skrive om. Selv om det jo skjer mye.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En helt strålende mandags morgen
I dag startet vi med en klassisk Anne Cath. Vestly, livets første for min del. Jeg kunne altså ikke finne brillene, og både jeg og the Stig...
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...
3 kommentarer:
Det eneste jeg forsto av dette var 71 grader nord. Men lykke ti:)
l.
det er kanskje det eneste jeg forsto selv og. Mulig det er derfor det går så dårlig.
Legg inn en kommentar