Jeg har jo kanskje ikke hatt verdens lengste bloggpause, men jeg har faktisk flere ganger enn pausens lengde skulle tilsagt, forsøkt å starte igjen. Og da sier det bare sånn pffffffff og så triller motivasjonen inn under bordet og jeg er for lat til å finne den igjen og så kommer jeg på den hvis jeg må ned og knytte skolissene og tilfeldigvis får øye på den, men siden jeg ikke gå med sko inne skjer ikke dette så ofte. Tøfler har jo stort sett ikke lisser.
Og der hadde jeg jaggumeg rota meg bort igjen, sett sånn, det er jo absolutt i tradisjonen.
Nå er jeg i Bergen. Bare en liten uke. Før jeg drar hjem igjen og snekrer sammen utstillingen på museet.
Eller hjem. Ja, det er liksom dette som er problemet da. Eller problem, det er jo ikke et problem, men jeg har faktisk mest lyst å være i Bergen. Og det har jeg kjempedårlig samvittighet for, det er som å være utro mot Kirkenes etter at jeg nettopp har lovt at vi aldri skal slå opp, og jeg har jo ikke tenkt å slå opp med Kirkenes...men det var liksom triveligere der før. Da alle lurte på hva det skulle bli til oss uten gruva men det blei kunsta og kulturert på hvert kjøkken, mens nå, nå er det bare en masse litt grinete oljeoptimisme. Og gruve...gru. Nå er ikke Kirkenes så stas som det var. Det er liksom ikke sånn...sprudlende trass, det er mer sånn sytete haskalling. Syns jeg.
Har jeg tenkt. Men jeg må vel kanskje også innse at hjemme er der man har laget livet sitt og ikke der alle snakker likedan som deg. Det var KJEMPEDEILIG å komme til Bergen og være hjemme i sitt eget hus og tutle rundt og ta masse plass.
Stakkars Kirkenes kan jo ikke akkurat få skylda for at jeg bor hjemme hos mor (som er snill og grei), og ikke hjemme hos meg og mannen.
Puh.
Det er ganske greit å være i Bergen. Og hvis jeg ville, kunne jeg nok tatt med han hvis navn ei må nevnes, og flyttet hjem. Jeg bare har ikke lyst. Og det har jeg jo hatt lyst til hvert sekund hittils, så hva som skjedde mens jeg så en annen vei er meg et mysterium. Jeg har jo bodd og jobbet og flyttet hjem før, og det var stas, så hva som lugger aner ikke jeg. Min magnetiske nordpol og sørpol har rett og slett byttet plass.
Men det kan heldigvis skje igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar