Kjære bloggen min

Jeg elsker i grunnen bloggen min. At den finnes mener jeg. At jeg har skrevet og skrevet siden 2005.
Og på en måte elsker jeg også at den er så stygg. Den ser ut som den gjør fordi jeg skriver i gammel template med html-redigering og hele greia, og en gang gikk jeg inn i templaten og endra alle numrene for å se hva som skjedde. Det viser seg at numrene er fargekoder.
Og så synes jeg også at det er litt sympatisk at den er så ignorert, utseendemessig, uten at jeg helt kan forklare hvorfor det skal være så sympatisk. Vel.

Men nå begynner jeg å tvile litt. Kanskje det hadde vært gøy å dezigne litt? Farger og mønstre og funksjoner og greier!
Og hvordan får jeg linkene mine til å åpne i ny side og hvordan får jeg litt mer kontroll over bildene og hvordan får jeg vekk den bug'en som gjør at når jeg markerer en tekstbit som small så blir hele resten av dokumentet small og så må jeg html-ere igjen! Hadde jeg oppgradert malen hadde det vel fiksa seg. Og farger og funksjoner og greier...! Tags! Jeg kunne samlet alle innlegg om Posten!

Men nå vet jeg foreksempel at jeg har de beste leserne. Jeg har ingen følger-knapp, så mine elleve følgere har virkelig måtte jobbe litt for å få det til. Ikke aner jeg hvordan de har klart det. Ikke får de opp bildet sitt i sånn snaisen ramme.
Og de som leser er iallefall ikke lurt hit av lekkert design, de holder ut.

Jeg og.
(kanskje)

15 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Ja fargene dine er någet spesielle...men det er tekstene dine også ofte så det kalles imagebygging! Vennligst ikke gå for en template med rosa bakgrunn og hjerter eller kaffe latte. Selv ikke som et sarkastisk statement. Men jeg vil anbefale å gjøre det enklere for deg med redigering, HTML er utrolig kjedelig. Siden du har blogspot kunne du enkelt ha hatt følgerknapp og bloggroll med bilder - om du ville. Men mulig det blir for mainstream her.

Lykke til med evt. redigering.

Bergljot sa...

Hvis jeg blir følger nummer tolv, så har du tolv disipler. Det er et godt tall. (Men seriøst? Går det an å legge seg inn som følger når det ikke ligger en sånn følgergreie på bloggen?)

frk. Figenschou sa...

ja, elleve stykker har klart kunsstykket, men jeg aner altså ikke hvordan.
Jeg vet ikke helt hva en følger ER, egentlig.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Jeg har jo ikke brydd meg med å legge meg til som følger, siden du ikke har en sånn knapp og jeg har deg i bloggrollen min.

Men nå ble jeg teknisk nysgjerrig og tror jeg har klart å få til kunststykket likevel...Det ser kanskje du?

frk. Figenschou sa...

der er kråksene ja, så det har du klart! Hva skjer da, egentlig?

paaskeharen sa...

Det som er unikt med din blogg er at innholdet er det viktigste. Akkurat som detbør være i en maoistlutheransk stensilavis. Ikke noe flash og sminke og retusjering og rask. Jeg ser til min forskrekkelse at jeg også har sju følgere. Sju dverger.
Men, altså: Fortsett å fokusere på innholdet, Frøken F. For det er storartet.

liraj sa...

For min del design bør ikke endres. Etterhvert den blir som varemerke.

SURRESILJE sa...

Tiden med 12 disipler er over. Jeg føyer meg til som nr 13!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Når jeg er følger så betyr det at jeg kan se enhver bevegelse og den minste fis du foretar deg....

Nei, du dukker opp på min leseliste under "oversikt" i min Bloggerkonto. Forskjellen er vel mer av høflig karakter ettersom mange er følgere av blogger de ikke følger. Og jeg følger mange blogger jeg ikke er følger på. Got it?

Siven sa...

Blogger har sånn fin knapp som gjør at en kan legge deg til på siden og i bloggroll uten å "følge". Mye enklere enn faktisk å følge syns jeg, men det er kanskje mange som ser gleden i å ha mange "synlige" følgere.

Ikke så opptatt av deg jeg. Det må da være mye mer gøy å ha SÅ mange som gidder å kommentere som det det er hos deg?

Tror jeg er fargeblind... har ikke tenkt over utseendet på siden før du sa det, men joda gusjebrun er jo en "deilig" farge. ;)

Så lenge teksten kan leses så er jo det det viktigeste. Jeg går lei når jeg må finne frem lupen for å lese lysegrå skrift på hvit bakgrunn....

Elisabeth, innerst i veien sa...

Må bare få slenge på enda en kommentar: Veldig enig med siste taler ang lesevennlighet. Sort skrift på hvit bakgrunn (eller brun på lysegul eller hva det er) er såååå mye mer behagelig enn lysegrå på hvit eller lyseblå på enda lysere blå eller annet dust (altså lyst, ikke synonym for idiot). Sånne blogger er forferdelig vanskelig å lese og da gidder jeg ikke...

frk. Figenschou sa...

og tekst som er stor og liten og midtstilt i kursiv OVER bevegelige bilder!
Jeg lover, aldri!

Og jeg får kanskje aldri en sånn blogg med engler og bananer blafrende ned over sidene heller (jeg LOVER, Haren) men jeg tror jeg bare ble litt sånn over meg over muligheten til å legge til tags. Men nå kom jeg på en enkel måte å gjöre noe lignende i HTML!

Ja, og oi så stas med så mange kommentarer! Det må jeg si. Nesten som den gangen jeg skrev om gothere.

A sa...

Er eg ein av dei som står som følgar? Dersom ikkje så kan du sikkert rekne meg med likevel, for eg er innom og les her stadig vekk :-)

frk. Figenschou sa...

forøvrig er jeg enig at den begynner å bli varemerket mitt...

Skolelyst sa...

He, he. Det ligger en menylinje øverst. Jeg trykker på "følg"-knappen der, jeg. Tror ikke du får ha bloggen for deg selv lenger.

dette er en overskrift, jeg fant ikke på noe bedre

Det er mulig det er på tide å bytte briller igjen. Fint, for det var jo så utrolig lite styr sist gang. Iallefall får jeg vondt i hodet hver...