Men mild som en vårbris

som en VÅRBRIS!
Iallefall øver jeg meg.
Jeg hadde jo lovt å stå i baren for utstillingsgruppa i går, under vernissagen.
Den skulle starte fire. Klokken fire begynte de å bære baren ut til utstillinsrommet. Ooops, ingen hadde tenkt på at når man serverer vin, må man ha glass. Og dette var ikke en fri bar, men, ooops, ingen hadde tenkt på vekslepenger og jeg bare OHMMMMMMMMMM jeg er så rolig atte. Ikke mitt problem. Ring meg når det er klart!
At jeg så ordnet både kopper og veksel er en annen, litt tilfeldig historie. Trikset er å holde seg unna situasjoner der ansvaret ikke tas og jeg MÅ ta ansvaret.

For en ukes tid siden hadde vi et avdelingsmøte. Alle klassetrinnene, alle lærerne. Det tok faenmeg fire timer, men det er et veldig bra initiativ, selv om alle ønsker fra studenter besvares med kompliserte opptegninger av ansvarskart på tavlen som ender opp med at det ikke fins penger.
Jeg er jo et veldig engsjert menneske og elsker når sånne muligheter for kommunikasjon åpnes. Kudos! til skolen for det.
Under dette møtet ble en situasjon førsteklassen hadde havnet i, tatt opp. Ordstyrer under møtet var samme person som hadde ansvaret for førsteklassene, og plutselig ble det en veldig sammenblanding av roller der den stakkars førsteklassingen som hadde tatt ordet ble totalt overkjørt av en kjeftende ordstyrer og jeg hører meg selv avbryte det hele med "Ærlig talt! Hun snakker ikke sånn til deg! La henne snakke ferdig!" (oi fanes) hvorpå ordstyrer ser rasende på meg i to sekunder før hun lar førsteklassingen stotre fram sitt argument.
Jeg må bare si at den som var mest overrasket over denne avbrytelsen var nok jeg.

Jeg tror det skjedde fordi jeg hater "diskusjoner". Jeg blir krank i kroppen av å måtte høre på debatter i TV eller radio, mannen må ta på seg øretelefoner om han vil høre programmer der noen kan komme til å snakke med sintestemmer mens de avbryter hverandre, for jeg begynner å rope til radioen. Skilsmissebarnsskade. Og det var vel det som skjedde her, at jeg....ropte til....radioen.
Jeg må bare få si at ordstyrer taklet det hele veldig bra. Hun er en ordentlig bra og engasjert lærer som jeg liker godt, og vi har ikke hatt dårlig tone et sekund hverken før eller etter.

Denne bittelille førsteklassingen kom bort i baren i går og skulle kjøpe øl. Hun fortalte tilogmed at læreren hadde bedt henne om unnskydning etterpå, som jeg jo må si jeg syntes var overmåte voksent gjort. Jeg burde kanskje her tenkt at jeg burde funnet noen å be om unnskyldning også, men selv om det der "sånn tone synes jeg ikke vi skal ha"-utbruddet ikke akkurat var planlagt, så står jeg for det, jeg må vel heller bare øve meg mer, mer, mer på vårbrisingen.
Eller gå før det koker over, men da kan det være jeg ikke får med meg så mye.