Kjøpsstoppet. Shoppestoppen

Ja. Da var den over. Det gikk jo greit.
Jeg kunne selvsagt fortsatt litt til, men dette var en utfordring mellom meg og min søster, og avtalen var første januar og om jeg fortsetter ut sommeren virker det som om jeg prøver å overgå henne og det er jo litt unødvendig. Men det er ikke sånn at jeg tenker "EN-DE-LIG! Her skal det handles!"
Jeg har jo brukt litt tid på å skru av Kjøpetrangen, og det tar nok litt tid å finne ut hvordan man skrur den på. Ikke at den trenger å stå på full vreng. Men må man ha vinterjakke så er det jo greit at det er et lystbetont innkjøp.
Det har vært en interessant utfordring i alle fall.

En ting som ikke har fungert som jeg hadde tenkt var det der med å bruke mer av de klærne som henger innerst i skapet. Det har det ikke blitt noe av og det er fordi jeg har hjemmekontor det det er Extremely Casual Friday hver dag. Det er jo så kaldt her, mener jeg. Så det går stort sett i to joggebukser og to gensere. Og det som henger innerst i skapet henger innerst i skapet.Tanken var jo å bruke det man hadde istedetfor å kreere drømmer om hvordan livet skulle bli om man bare hadde akkurat den der kjolen som henger og glitrer på utstillingsdukken. Eller ikkeglitrer. Kjolen man vil kjøpe.
Livet i to lag klær er nå som dét er, det da.

Beklager at denne posten ikke er full av historier om Personlig Vekst. Jeg har vel aldri vært noen storshopper uansett. Jeg har hatt et par blaff av ekstrem kjøpetrang, men har holdt meg i skinnet. Jeg har kjøpt en handelsvare som var litt på kanten, en bok da jeg var i Oslo. Jeg skulle sitte på kafe og se på storbylivet en hel dag og da er det greit å ha noe å lese på, selv om jeg sikkert hadde klart å finne et bibliotek. Planen er å gi boka videre.

Guhd så kjedelig denne posten var. Det tyder vel på at det ikke har vekket all verdens engasjement hos meg, dette med shoppestopping. Ok, en siste ting: i går skulle jeg bryte shoppestoppen, the Stig mente det var veldig fortjent og at det er viktig å kose seg når man har vært flink. Og hva kom jeg hjem med? Her overrasket jeg tilogmed meg selv:
En pose med hvite nabbiperler.
Hurra.
Her skal det perles. I hvitt.

3 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Nei, ikke kjedelig post. Fornøyelig. God helg og god perling. Vel fortjente perler.

Berit sa...

Hei du Frk Figenschou!
Synes det var på tide å komme med min bekjennelse. : Jeg har fulgt din blogg lenge, (husker ikke akkurat hvor lenge, husken svekkes jo med alderen sies det, og det stemmer visst) Jeg husker heller ikke hvor jeg snublet over bloggen din,,alderen igjen??!!. Men det jeg ville bekjenne før jeg glemmer det, er at jeg synes dine blogginnlegg er veldig underholdende og morsomme. Ja, jeg blir rett og slett i godt humør og fnisete av dem. Så jeg håper du fortsetter å taste på maskinen din riktig så lenge. Jeg lover deg at jeg vil fortsette å titte innom og knise! :)
Hilsen en trofast leser av edel -69 årgang
ps! Glemte å si at jeg kan huske at du farta rundt på en enhjørning, nei, enhjuling i byen for leenge siden. :)

frk. Figenschou sa...

Berit, du aner ikke hvor glad man blir for en sånn kommentar altså!

og ja, det er helt rett, jeg har en fortid som enhjulssyklist. Men halve (ja halve!!) enhjulssykkelen ble borte da jeg sendte den som bagasje med sas en gang. sas, de klarer det umulige.

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...