Ooæ!

Jo, i jula var jeg jo både sjuk og så ramla jeg jo en gang også. Og en natt våknet jeg av at det klødde så infernalskt i tommelen. Rekkefølgen er forresten litt viktig, jeg hadde infernalsk tommelkløe før jeg datt nedover Prestefjellet. Det hendte mye hyggelig i jula også, men det var ikke det jeg skulle snakke om nå.
Ok, så hadde jeg gjort alt det der da, og stusset enda litt over hvorfor tommelen oppførte seg som den gjorde, hovna opp og klødde og greier, og så fikk jeg ikke sove en natt, og skrudde på lyset igjen, og så oppdaget jeg plutselig at tommelen min så sånn her ut!:
Hva i himmelens navn er dette for mystisk utslett! tenke jeg den stille julenatt. Hva er det som foregår!
Og så så regelmessig som det er.....?
Like regelmessig som maskene i en vott, faktisk.
Jepp. Det er ikke et spennende hittils uopdaget utslett som forårsakes av tommelkløe. Det er et blåmerke. Det vil si det er 17 blåmerker, innprentet i hånden av votten jeg hadde på da jeg dreiv og datt oppe på Prestefjellet. Får jeg bare si at man ramler ganske hardt når noe så mykt som ullgarn lager blåmerker.

Jeg har det enda, men nå er det iferd med å blekne. Blåkne. Jeg kan jo benytte anledningen til å informere om at jeg FORTSATT har vondt i foten av den der nye skoen som jeg fortalte om, om noen husker det.
Jeg har en kropp som er svært mottagelig for inntrykk.



3 kommentarer:

Nick Muddyfoot sa...

Votten? Dette ser mer ut som prikkedøden!

frk. Figenschou sa...

hahah prikkedøden! æ daue!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Utrolig fascinerende fenomen!

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...