...som de sier i Sverige.
(og Polly, du trenger ikke lese denne. Denne posten inneholder assosiasjoner til Brus.)
Mine bakerste jeksler treffer ikke hverandre. De som henger, stikker rett utover i kinnet. De som står oppfører seg helt fint men de har jo ikke så mye å gjøre ettersom de som henger ikke vil være på lag med dem. Problemet med dette er ikke å ha munnen full av tenner man ikke bruker, problemet er at hvis jeg snakker, ler eller smiler for mye, maser hengejekslene hull i kinnet. Ja ikke hull tvers igjennom da, herregud. Men det blir sår der kinnmusklene er.
Og jeg er jo en pratsom person. Og det er vanligvis ikke et problem. Men si at jeg og the Stig går en tur på museum og deretter går improviserer og tar noen øl her og der, plutselig har jeg prata og smilt fra tre til tolv. Ah-au. Au.
Jeg hadde det altså ualminnelig hyggelig i går. Desverre. Eller, det var verdt det. Absolutt. Men jeg kommer ikke på noen måte å unngå dette problemet på. Ingen reelle måter.
Og for dere som fortsatt leser, altså ikke Polly, er "brus" et kodeord for blod, som Polly har en helt utrolig skrekk for.
2 kommentarer:
Siden dæm ikke e i bruk å egentlig bare e ei plaga; kan du ikke få tanndoktorn te å røske dæm ut?
hm. ja det kanskje går an, egentlig. æ e ikke så glad i å trekke tenner da.
Legg inn en kommentar