Facebook er jo ganske underholdende. Og nyttig. Men mest underholdende. Og litt plagsomt.
Plagsomt/underholdende-forholdstallet er vel kanskje det som opptar meg mest for øyeblikket. Jeg har en del fb-venner som jeg ikke vet om er mest plagsomme eller underholdende. Jeg driver stadig og vurderer om jeg skal fjerne dem. Jeg får litt krampe av enkelte. De der som gjør hele fb-veggen min om til en episode av Paradise Hotel m lavkarbotema/kattetema/fådemutavlandettema. Jeg får spader.
Samtidig er det jo litt underholdende.
Noen tolker absolutt alt i verste mening og er forurettet over en lav sko og overalt man vender blikket. Blir veldig dårlig debattmiljø av det. Særlig når man har en IQ på 35 i tillegg.
Noen er "ikke rasist, men " .
Noen poster daglige bilder av nyinnkjøp og interiører og dyre drinker og bruker ord som "snuppelurene mine og eg på byen!"
(Og noen er såklart kjempeartige og snille og gir en god mulighet til å følge med på foks liv når man ikke lenger treffes daglig. Dem er det helt klart flest av. Noen har det ikke så bra og er åpne og ærlige om det og det er også fint. Noen er nesten usynlige men smeller til en gang i blant. Og dette er jo alt det som er bra med facebook.)
Jeg driver hele tiden og vurderer om jeg ikke bare skal plukke bort de der som får det til å vri seg i meg av forundring over hvor dumme tilsynelatende oppegående mennesker kan være og bare forholde meg til den delen av facebook som gjør meg glad. Men samtidig...så ER det jo litt underholdende. Det er som en dårlig tv-serie som man jo selvsagt ikke burde brukt tid på å se men som man ser på likevel. Med høy putefaktor. Det er plagsomt pinlig, men man vender likevel tilbake igjen og igjen.
Jeg tror dere vet hva jeg mener.
Noen har jeg faktisk plukka bort. De med høy snuppelurefaktor. Jeg har en til som ligger på vippen, en "hva MENER du med det? vennligst FORKLAR!"-variant.
Problemet med å plukke bort folk er at man kan jo liksom ikke plukke dem fram igjen, uten en forklaring på hvorfor man fjernet dem i utgangspunktet.
Jo, jeg syntes du var så dum i hodet at jeg fikk helt vondt inni meg, men etter en stund uten deg innså jeg hvor underholdende det har vært, så kan vi bli venner igjen?
Jeg la faktisk ut en kortversjon av denne bloggposten som statusopdatering på fejjan. En fb-venn foreslo at jeg kunne jo bare organisere vennene mine i lister. "Silje har sagt at du er i hennes paradise hotel med kattetema og tråkk i salaten, vennligst bekreft."
Det hadde vært noe.
For da hadde kanskje de bare plukka bort meg, så hadde jeg sluppet å bestemme det selv.
4 kommentarer:
Ingen som vet hvilke "interne" grupper du deler venneflokken din inn i. Det er det bare du som vet. :)
Fjerning er greit. Det er ingen som er programforplikta til å ta i mot masse ræl. På sin egen hjemmebane. Sånn er det jo i andre sosiale sammenhenger også. Man henger med dem man blir glad av å henge med.
Jeg er blant dem som nekter.
Man kan jo bli litt nervøs av sånne bloggposta... e man en av de som ligg i nesten-fjerna-lista til ho Silje?
eller har du kanskje fjerna mæ allerede?
HJæÆlP!!
herregud, nei. det skal litt til. facebook e jo en åpen plass, men hvis den her åpne plassen fylles av dæ og bare dæ, og alle følelsan dine, og frokosten din, og alle som plaga dæ i tredje klasse, og det siste legebesøket, og krangeln med kjæresten...da blir det litt mye. Og der e jo ikke du akkurat.
Legg inn en kommentar