Heromdagen fløy jeg med to stykker som ikke hadde flydd så mye før. Kanskje sist gang en gang på førtitallet. De var over åtti begge to. (Ingen av dem var mine, jeg bare lånte dem.)
Når man ikke flyr så ofte er det veldig mange ting som ikke er så velkjente. Eller det ble feil.
Jeg mener at vi som flyr ofte vel har endel rutiner og for de uvante er dette helt...uvante ting.
For eksempel å sjekke inn. Eller å gå gjennom sikkerhetskontrollen. Eller inn i flyet. Eller å sette seg ned. Eller å ta på seg sikkerhetbeltet osv.
Og å herregud som vi styre med de der klaffeborden. Som IKKE skal være nede under start og landing.
Men de var jo så kjekke å ha nede. For da kunne de legge høreapparatene sine i det der lille søkket til kaffekoppen.
Og både jeg og flyvertinnen både hit og dit, og opp med bordet nå og på med beltet, men de hadde jo ikke på seg høreappartet så de hørte ingenting.
Jeg ble litt svett. Særlig da vi mellomlandet, jeg lurte på om jeg kom til å klare å holde dem ombord på flyet.
Jeg innså også på et tidspunkt at sannsynligheten for at noen av dem hadde slått av mobiltelefonen var liten, men jeg bestemte meg til å holde meg til kampen om bordet og stolryggen.
Og håpet bare at ingen av telefonene plutselig skulle ringe.
2 kommentarer:
Uff da, hørtes ut som en strevsom tur! Godt telefonene tidde stille ;-)
Du er snill som påtar deg slike oppgaver! :-)
snill og snill. de kom seg til flyplassen selv og vi ble hentet så det var ikke så mye.
Legg inn en kommentar