Det hender såklart at ting blir borte. Eller dukker opp. Noen ganger når reptilhjernen har overtatt etter en litt for lang dag på jobb dukker kanskje pengboka opp i kjøleskapet før man engang visste at den var blitt forlagt der. Og det er jo bra for der ville man kanskje ikke lett. (Bortsett fra at nå gjør jeg det, da.)
Men stort sett er det jo ting man har leita etter som dukker opp, og stort sett er det som stort sett dukker opp ting som har blitt lagt på en plass som var kjempelogisk den gang man var midt i flyttinga, men som ikke ligger like logisk til når man leiter med en fastboendes hjerne. Som perleplatene som lå i kakeboksen og dukka opp forrige jul eller ostehøvelen som etter halvannet års frustrert leiting dukket opp i sidelomma på langtursekken.
I dag forsvant posten. Vi har leita over ALT. Også i postkassa. Vi har tilogmed pakket opp igjen en pakke som ble pakket igjen tidligere. Ingenting er så borte som posten. Søkke kav borte vekk. Og ikke bor vi i et trettitoroms palass heller, som det kanskje kan høres ut som her. Men borte har den klart å bli.
Mer mystisk er det jo når ting som ikke har blitt borte dukker opp.
For eksempel en skitten, hvit-og-oransjstripete håndduk innerst i hånddukskuffen. Som ingen av oss hadde sett før. Og iallefall ikke kunne forklare hvordan var havnet der. Og ikke strør vi om oss med gjester som går amok i handduksskuffene våre heller, tror vi.
Den er nå iallefall vasket, uten å ha blitt særlig renere og henger nå i rengjøringsskapet, i tilfelle vi trenger å vaske noe som er skikkelig skittent som vi ikke tror kommer til å bli rent uansett.
Den er oss et mysterium.
Men det med dagens post er altså også et mysterium. Det er iåforsæj en julevask nært forestående men vi har lett så grundig at jeg ikke helt ser for meg at en rundvask kan avdekke noe særlig.
Grusomt irriterende.
Menneh åeh, altså.
3 kommentarer:
En gang jeg flytta tok det en måned før jeg fant trusene mine.....ja, jeg hadde kjøpt nye da.
Det som forundrar meg, litt, er korleis dine små og store ting og tang, gjøren og laden, kan bli så interessant lesnad for vilt framande folk langt i huttiheiti i høve til der du held deg. Eg forstår det kanskje likevel, du skriv slik at me involverer oss, for me kjenner oss att.
Elisabeth, du er liksom trusegeneralen. Det er du som har satt standard for antall truser man får ha når man er avhengig av fellesvaskeri, som sender truseposer og som nå innrømmer at du har rota bort dine egne.
All verdas: Ja, alle har vel funnet avisene i fryseboksen osv.
Legg inn en kommentar