Frk med kniv og villfarelser.

I dag skulle jeg speke en laks.
Det har jeg gjort åttogførti ganger før.
Og nå hadde jeg to lakser i fryseren, og en skal være julemiddag (og dét har jeg aldri opplevd før, for når man kommer fra en familie der opptil flere har laksefisket som næringsvei, er ikke laks akkurat festmat, iallefall ikke når man kommer så langt som til jul) og den andre tenkte jeg at jeg skulle speke (spekke, altså) så jeg har til julepålegg og slipper all denne oppdrettsfisken.
Det har blitt litt utsatt på grunn av logistikkmessige utfordringer på kjøkkenet, men nå altså.
Jeg satt i stua og datafiserte og tenkte, nei, jeg får vel gå på kjøkkenet og finne fram grovsaltet og skjære ut ryggbeinet fra buken da.

Og da jeg kom på kjøkkenet og sto der med laksen og kniven innså jeg at det aner jeg ikke hvordan man gjør.
Og denne innsikten kom som en total overraskelse på meg.

Vet jeg ikke hvordan man skjærer ut ryggbeinet fra buken? Hvordan skal jeg da få bretta ut laksen?
Men vet jeg ikke hvordan jeg får ut ryggbeinet fra en hel laks? Vet ikke JEG det?

Jeg har jo vært dratt med ut i Laksebukta siden jeg var null år. Men da var jeg jo på mange vis med på jobb. Og det er jo ingen som lar en femåring (som absolutt ikke viser tegn til å ønske å overta yrket) gå løs på Inntekten med en skarp kniv.  Tenker jeg. Nå. Der jeg står med kniven og vifter litt usikkert med den over laksen. Og ser på ribbein og blodrand og to stk lakselus. Og forsøker å innse at jeg ikke aner hvordan jeg skal få dette til. Uansett hvor mye jeg vifter med kniven.
Alle andre lakser jeg har speket har noen andre åpenbart skjært klar til meg. Til slutt skar jeg laksen i to. Litt usikkert. Sto der med to fileter. Og innså at det ikke var plass i kjøleskapet til to kar med laks.
Så jeg la de to delene lagvis. Med salt over og under og imellom.
Sånn har jeg aldri speket laks før. Det blir litt spennende å se hva som kommer ut av dette.

Gravlaks, ifølge pappa.