sosepost

Jeg har Mari på besøk.
Hun er en av de få som ikke har kodenavn, det er vel fordi jeg har kjent henne så lenge, siden før blogginga og i bloggingens spede barndom så vi ikke noe behov for å kode folk. Folk var folk.

Vi har julegaveinnkjøp på fokuslisten. Jeg var iogforseg ferdig i november. Men noe er det alltid.
Og en bra anledning til å sose i byen.
Mari er best på å kjøpe ting, jeg er best på sosingen. Nå er hun best på å se på handball, jeg er fortsatt best på sosingen.

Ingen kommentarer:

Fremad, min tapre gnager!

Jeg tenker at man merker på bloggefrekvensen at jeg fortsatt har ferie? I natt drømte jeg at jeg kjøpte en dunkåpe. Ganske billig, men dunet...