Jul. Og det.

Jeg skal ikke reise hjem og feire jul i år, jeg skal feire jul hjemme. Hos meg selv. Det gleder jeg meg enormt til. I år fant jeg rett og slett ut at skilsmissebarnsjul ble for slitsomt.

Jeg kommer såklart til å savne både den ene og den andre, men ikke den dårlige samvttigheten. Jeg kommer til å savne det at vi drar til kirkegårdene og lysene der mest tror jeg. Det finnes jo kirkegårder her og men det blir kanskje ikke det samme. Iallefall ikke når ingen andre har for vane å tenne lys. En kompis av meg sa at mora hans hadde sagt at da hun var liten pleide de å tenne lys på julaften og ikke på alloholgerne som de gjør nå. Og mamma sa faktisk at da hun var liten pleide man ikke tenne lys på kirkegården. Så her har noen åpenbart vært og byttet.

Nå juleforbereder jeg.
Jeg kommer ikke til å bake delfiakake.

Men jeg har kjøpt svibel! Som jeg husker som en plante som det var enormt mye styr med og som absolutt måtte være i hus og blomstre i julen, altså sånn ca til lillejulaften. Mye stå litt kaldt og litt varmt og ikke vanne og vanne nå og jeg trodde av den grunn av det var en sinnsylt dyr plante som kostet minst en tusenlapp.
Og så koster de 15 kroner på ICA. (dette står forøvrig i motsatt motsetningsforhold til fenalåret som jeg trodde kosta en 50-60 kroner for det er jo knappest kjøtt på det men se DET, det koster en milliard.)
Så hvorfor ikke bare slenge femten kroner på bordet og kjøpe en ny svibel om det går gaiken med blomstringsprosessplanene til den forrige og den springer ut for tidlig? Tenkte jeg. Og så tenkte jeg: njaaa Kirkenes.
Når sviblene kommer i butikken så kjøper man dem. For om man ikke gjør det så er de fri for svibler når man vil ha. Så står man der likevel uten svibel på julaften. Eller juletre. Eller juleblader. Det er en liten by og det blir fritt om man ikke kaster seg over parten sin om man nå er klar eller ikke. (Det er litt som å dele en pose potetgull med en viss person jeg kjenner. )
Men nå har altså svibelen min, som jeg såklart kjøpte altfor tidlig fordi de jo var kommet i butikkene, sprunget ut. Allerede. Mamma ble helt forskrekket og sa Men den må jo stå kaldt!
Men! JEG HAR TENKT Å KJØPE EN NY!

Med bare bittelitt dårlig samvittighet, for helt rett kan det jo ikke være.