Jeg har køet litt hit og dit i det siste.
Hver gang man skal ringe noen der mer en to personer er ansatt, kommer man først til en maskin som ber deg taste telefonnumre og valg og personnummer og firkanter og gjennomsnittshøyden i familien og tjo og hei. Smarttelefoner er fantastiske, men det er ikke så lett å få fram tastaturet i en fei når man sitter i telefonen- og det forsvinner etter et halvt sekund. Lenge før man har kommet kvartveis i personnummeret. Løsningen er å bruke høytalerfunksjonen og det funker jo bra nok, man må bare passe på at man ikke er et sted der man forstyrrer andre, som åpent kontorlandskap for eksempel, men uansett, man blir så lei av den der trykkingen. Hver gang man skal ha tak i noen skal man gjennom en lang meny med valg som liksom ikke helt passer. "Vil du snakke med noen om småmøbler? Trykk to." Nei, jeg vil snakke med noen om at kortet ikke kommer igjennom. "Vil du booka tid?" Nei, jeg vil vite åpningstider. Tilslutt har man meandret seg igjennom åttogførti valg og får snakke med et menneske som sier du har kommet feil.
Nå skulle jeg ringe og høre om en vaksine og tilslutt la jeg bare på. Da hadde jeg både klart å villmannstrykke fram tastaturet på rett plass, lurt meg forbi engelskvalget, trykket både valg og firkant, hoppet over personnummer- men så skulle man taste inn telefonnummer for å få snakke med et menneske og da tenkte jeg bare- drit i det. Bare drit i det. Jeg holder meg bare hjemme og frisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar