Da jeg gikk på skolen fikk vi være inne om det var kaldere enn tyve minus. Nå slo deg meg her at vi fikk jo sikkert være ute også, men det var det nok ingen som valgte. Kanskje fotballgutta. Iallefall, minus 19,7= stå ute i en halvtime. Sikkert fordi friskluft er så sunt. Da vi gikk på den minste barneskolen lekte vi i den halvtimen, men på et tidspunkt mister det sin sjarm å bale rundt i sneen og når man blir sånn 12-13 er det ikke så mye annet å finne på der ute enn å stå rett opp og ned og fryse og vente på at du skal bli sluppet inn igjen.
Det var ikke sånn som det er på sånne amerikanske filmer at med en gang det sner så springer alle ut og lager snemann i skolegården. For det første er det jo ganske vanlig og dermed ikke så magisk at det sner, og for det andre så er de fleste vinteraktiviteter man ser at fok driver med på film eller tilogmed i alminnelige barnebøker tilpasset et annet klima.
Det er rart det der.
Når man tegna familien sin tegna man dem på en grønn plen og gjerne med et epletre i bakgrunnen. For sånn skulle en barnetegning se ut. Vi tegna barnetegninger, ikke familien vår. For normaltilstanden var jo vinter og epletrær var det ingen som hadde sett.
Når vil lekte ute om vinteren prøvde vi å lage snemenn og sneballer og sneborger og alt det der som det må være på grensa til mildvær for å få til. Vi fikk det altså aldri til. Kramsne er en sjeldenhet i arktis.
Og vi måtte finne på noe annet. Men så mange ganger vi prøvde! Ut å leke? Vi lager en snemann!
Og det er litt pussig det der, hvordan man forholder seg til sin egen virkelighet gjennom en fortalt historie.
2 kommentarer:
Hahaha, kjempegodt poeng, som æ aldri har tenkt på, men også æ tegna epletrær, tel tross for at det nærmeste vi kom slang va tørrfeskslang.
Tørrfiskslang! Vi stal nu i det minste rips!
Den hang riktignok på ei busk som sto utafor et gjerde, men det føltes likevel sånn passe ulovlig.
Legg inn en kommentar