Jeg har altså dratt frem et kofteprosjekt som har ligget på hylla siden jeg bare var smågravid. Og nå er jo Jendor nesten konfirmant. Så det begynner å bli en stund.
Saken er at min venninne koftesyersken også er skredder. Hun er dermed ute etter det perfekte snitt, mens jeg mer er ute etter noe som ligner de koftene andre kirkenesere går med. Men det perfekte snitt ser ganske bra ut da, så jeg er med på den, og for hver kofte jeg syr, justerer hun mønsteret.
Og jeg mitt mehe, noterer aldri. Eller jo, det gjør jeg. Men jeg mitt mehe, tar aldri ut nye mønsterdeler, jeg bare noterer på de jeg har. UT 14 HER!!! Hva har jeg ment med det? Hvordan skal jeg forholde meg til UT 14? Det betyr at delene i det perfekte snittet ikke nødvendigvis er helt etter planen og at det perfekte snittet kanskje ikke er helt der det skal være.
Men! Den gang jeg klippet mønsterdelene til den kofta som nå ligger på strykebrettet på syrommet, var koftesyersken tilstede, og vi tror begge at det ble rett. Aktig. Endel justeringer ble også gjort i klippen.
Men. Når jeg nå tok fram kofteprosjektet, hadde jeg to ekstra deler. Sett i forhold til de andre koftene jeg har sydd. To kiler jeg ikke aner hvor skal inn. Her? Her? Eller her? Nei, for her er det jo allerede doble kiler. Eller vent, snakka vi om å flytte de kilene for at kofta skulle dra mer forover liksom?
Jeg mitt mehe, har ikke notert.
Og når den ene er sørpå og den andre er nordpå, er det ikke så lett å samlokalisere for å få ryddet opp i dette. Vi har ringtes og tatt bilder av deler og telefonert og tegnet og forklart, men hver gang vi tror at ah, sånn er det vi har tenkt, dukker det opp et nytt moment (som at trådretningen på kilene ikke var sånn som vi trodde) og så må det tegnes nye planer og telefoneres litt mer.
Koftesying med telefonsupport er jo ganske lukuriøst da. Men the Stig har ymtet frampå om at dette ettehvert virker ganske håpløst og at hele prosjektet kanskje skal utsettes til koftesyersken og koftespyersken begge er på Stokkende Holm, og at man kanskje da skal få orden på dette. Før og etter en elgmiddag.
Og jeg lurer litt på om han har rett. For nå begynner jeg å bli lei av å sprette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar