Og nå: været

Vi kler oss ikke likt som i Kirkenes når vi er i Stockholm. Det virker kanskje overmåte logisk men la meg forklare hvorfor det ikke er det:
Sett at det er fem grader ute. Og det for eksempel er desember.  Og vi er i Stockholm. Da har vi på oss ullgensere og ytterjakker og votter og skjerf og luer.
Men sett at vi er i Kirkenes. Og det er fem grader ute. Og det kanskje er juli. Da er vi såklart i Kirkenes. Vi tar ikke på oss votter og luer da ikke. Vi tar kanskje ikke akkurat på oss sommerkjoler heller, iallefall ikke the Stig, men en form for barmarkssesong markerer vi da med våre kledeboner.
Som nordinger skal man liksom være så flink til å kle seg etter forhold, men jeg mistenker at vi kler oss litt etter kalender. Og geografi.

Noen kler seg etter speilet. Og det fungerer ikke særlig godt.
Jeg mener de der som ikke vil ha på lue. Og skjerf. Og helst ikke votter heller. Jeg kan jo også forstå det, man står der foran speilet og er så fin i Acne-kåpa eller ski-doo-jakka, og så ødelegger man hele inntrykket for ikke å si sveisen med ei lue eller et svært skjerf. Det virker som om jeg gjør narr nå, men jeg mener det, jeg skjønner at hvis man føler seg kjempefin foran speilet der så har man ikke så lyst å ødelegge med et plagg man ikke får til å høre hjemme i kolleksjonen. Så da bestemmer man seg for å lide litt for skjønnheten, og det er man da i sin fulle rett til.
Det er bare det at det ikke fungerer, for speilet er innendørs.
Går man ut i flerfoldige kuldegrader i tynnkåpa og dett var dett, så ser man frosen ut. Og da mener jeg ikke frosen på den måten som det blir om man klipper ut et bilde av en som ligger på en strand i bikini og så limer man det inn i et bilde av en nordpolekspedisjon, det ser jo såklart også kaldt ut men det er innlevelsesevnen som fikser det, jeg mener at man får et frosent utseende.
Man blir rød på nesen. Man blir rød rundt nesen. Man før røde ører. Av en eller annen grunn har man ofte halvåpen munn. Man får skuldrene som øredobber. Man blir veldig stiv i holdningen. Man ser kanskje litt ut som en svane med bechtrevs i skjelettet og aralditt i fjærene. Og det ser ikke sånn der ledig og elegant ut som man var da man sto inne i varmen foran speilet. Ikke teit, ikke sånn åh-så-teit-hun-er-som-ikke-har-på-lue, men det ser heller ikke så lekkert ut med et rødflammete fjes og en kropp som ikke helt vil røre seg.
Det funker ikke. Været vinner.

Og så kunne jeg jo skrevet flere meter til om kunsten å kle på Jendor rett mengde klær i diverse temperaturer, men jeg kjenner jeg blir sliten bare av tanken. Det er jo nærmest umulig å få på en unge riktig mengde med klær.
Men lue har han da.