Jeg slutter ikke helt å tenke på det der.
At her bygde vi husene våre. Og en gang brant de ned, bombet og stukket i brann, og da var det vi som ikke kunne bo der vi helst ville bo men måtte legge i vei. Men det tenker vi ikke på lengre, det er 70 år siden. Nå har vi nye hus, som vi har bygget her, mellom Russland og Finland, og her ligger de da, husene våre, med varmekabler og flislagte bad og stuer og rom og julestjerner vi ikke har tatt ned enda og vedsjåer og garsjer og dukkestuer, og det er ingen fare med det. For Russland er ingen fare, og Finland er ingen fare, og læstadianerne er ingen trussel og det kan vi humre litt av, den siste tanken der, men Russland kunne vært en helt annen nabo, og Finland kunne også vært en helt annen nabo, men historien har vært snill og styrt oss dit vi er i dag, der vi sitter på de varme kjøkkenene våre og drikker kaffe og ser på gradestokken som drar kvikksølvsøylen sin lenger og lenger ned til den til slutt nesten er borte. Ingen kommer og forteller oss at nå er det på tide å komme seg bort igjen, med fare for liv og helse og prisgitt andres forståelse for våre behov men også fortåelsen for at vi fortsatt er mennesker og individer, fortsatt er oss, selv om vi ikke lengre sitter på kjøkkenene våre og drikker kaffe og lurer på om vi orker å dra ut og kjøpe avisen som sikkert har kommet med to-flyet, nå når det er så kaldt, vi kan heller lese avisen på nett i dag,
altså, her bygde vi husene våre. Og derfor er vi trygge.
Og de som var i Vestleiren og ikke klarte å se på at disse andre menneskene hadde mistet alt dette, de tre som tok loven og makten i egne hender, de gjorde noe mange sikkert sto og skulle ønske de kunne gjøre, men de der tre, de gjorde det faktisk. Og det skal litt til. Vi andre satt i husene våre og hadde meninger om det som ble gjort, men vi satt med disse meningene i våre egne hus som vi har bygd her, og som vi derfor kan fortsette å bo i, fordi både læstadianere og russere og finner oppfører seg, såklart gjør de det, noe annet ville jo vært småabsurd, men jeg slutter ikke helt å tenke
at det er bare flaks.
5 kommentarer:
Endå ein fantastisk tekst! Eg er så glad for at eg har funne denne bloggen.
...jeg og :)
men hvordan kom du over den egentlig?
Ja, akkurat sånn e det, flaks. Å æ blir så lei mæ for at alt det forferdelige som folk får sæ tel å si, å når Danmark vedtok smykkeloven skreik æ å hadde løst tel å rope tel dem at kanskje dem også skal begynne å klepp av dem håret å selg det å, bare sånn for å vær sikker. Skal vi virkelig tåle så inderlig vel den urett som ikke ramme oss selv? At et helt land kan vær så historielaus!?!
Eg kom over bloggen via ein annan blogg, trur eg. Hugsar ikkje, heilt tilfeldig. Kjenner ingen andre som les denne, og eg veit ikkje om dei eg nemner han for, finn han. Men du, by the way, eg vil ikkje ha bilete. Det er noko av det kjekke, å førestilla seg det du fortel om. Du avslører jo ting litt etter litt. Det blir ikkje så spanande om me får bilete - trur eg. Så du løyste det heile veldig fint - og orginalt, slik du heile tida presenterer ting og tang for oss.
Legg inn en kommentar