Jeg ligger på sofaen og hører på Jendor og the Stig og Farmor som driver på på kjøkkenet og diskuterer hvem det egentlig er som skal ha grøtfatet i sin besittelse. Det virker som det er Jendor som går av med seieren.
Jeg hører også plutselig en diskusjon blant de to eldste om den eldstes klokke er vanntett. Jeg vet ikke helt hva som skjedde der. Jeg mistenker at det har med sikkel og begeistring å gjøre. Men jeg er så glad og nesten takknemlig i hjertet mitt over at det er dette vi driver med og dette vi bekymrer oss over og at jeg ikke er en av de som er plassert i Vestleiren en knapp mil bort og venter på å bli skyflet videre og ut av Norge og over i noen andres ansvar mens jeg bekymrer meg over livet til meg og mine barn.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
3 kommentarer:
Eg må berre nok ein gong få uttrykkja mi begeistring over tekstane dine. Takk og takk igjen for at du bloggar! :-)
Ja. Vi er de heldige. Og da har vi et stort ansvar :-)
Ja. The Stig pleier å si at den som er veldig sterk også må være veldig snill. Og det er jeg enig i. Og så tenker jeg at det betyr også at den som er veldig snill også må være veldig sterk.
Legg inn en kommentar