Jeg drømte i natt at det var en mulighet for at jeg kunne komme opp i matte.
Jeg trodde jeg var ferdig med den drømmen, for jeg drømte jo her for en stund siden at det bare var en drøm, men nei, nå er vi tilbake til der at man kan komme opp i matemattikk igjen.
Og problemet er jo at jeg ikke har vært på en eneste forelesning gjennom hele året, jeg har så vidt vært innom det klasserommet, men jeg har ikke rørt matteboka, jeg har bare ignorert hele faget. Og nå er det snart eksamenstider og en viss fare for at man blir trukket opp i matte. Scheisse.
Jeg har enten i våken eller drømmende tilstand spurt min eksstesøster matamatikeren om hun tror det er mulig å få meg gjennom hele mattepensum på to dager (eller hva som nå er forberdelsestiden), nok til at jeg står iallefall, og hun har svart mmm jada. Nå har jo den kvinnen ståltiltro til egne evner, ikke uten grunn, men mine evner spiller jo også inn. Klarer jeg å lære meg et helt års pensum på to dager?
For et stress. For et stress å gå og lure på dette.
Jada, underbevisstheten, jeg føler meg litt bakpå på Livet her jeg går og snørrer og stresser og ikke har gjort et dagsverk på atelieret på gud vet hvor lenge, og ikke har jeg et atelier å gå til heller, og det må fikses og det ene og det andre og helt til det syttitredje, men jeg VET, og kan vi ikke holde på med noe hyggeligere om natten?
Kake? Hoppeslott? Vennlige pingviner?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar