Og ny dag

I natt har jeg ikke drømt om matte. Jeg har drømt om instagram. Det var ikke like ille.
Jendor våkna så tidlig at jeg rent fysisk ikke klarte å få opp øynene, han satt og ropte og pekte på dem og til slutt kom han og prøvde han å pille dem opp. Det var ikke grusomt behagelig.
Etter det var dem mye neineinei, jeg tror det har sammenheng med at han går i barnehagen nå og ikke helt vil, han vil bestemme selv, så da blir det neineinei på alt mulig annet. Og litt Lille Petter Edderkopp iblandet.

Nå sitter jeg og ser Pasvikelva rulle inn. Vanligvis ser man den jo ikke, der bak Prestefjellet og Langøra og Storhaugen, man glemmer at den er der, men nå har den dratt med seg tjukk elveskodde og ruver i landskapen der den velter ut i Bøkfjorden som en isbre. Det er fint.
Jeg har tatt et brød opp av fryseren og planlegger og gå og se litt kunst i dag, om jeg ikke er for sent ute. Vi får se. Det er som kjent ikke alltid like enkelt å finne informasjon i små kommuner.

I går kjøpte vi et telt. Telt er litt enklere å finne i små kommuner. Det kosta femti kroner og er til Jendor. Jeg tror kanskje ikke vi skal slå det opp her inne, men hvem vet hva som kanskje må trylles fram om det fortsetter med neineinei. Det er et ordentlig telt, så ordentlig som de blir når man kjøper dem på coop, nedsatt og nedsatt, gjedd for pengan, og jeg ønska meg jo telt gjennom hele barndommen, jeg satt og bladde i sånne reklameblader man fikk i posten fra sportsforretningene, krysset ut og sirklet inn og ga poeng, åh telt, et eget lite hus liksom.
Nå er det ikke sikkert Jendor deler denne fascinasjonen, men det vil jo vise seg.

Men ikke i dag. I dag er det kanskje litt kunst og litt senere: elg.