I morrest drømte jeg om den første snøen, jeg lå og så mot vinduet på soverommet, og så snøfnugg mot himmelen, jeg tenkte at dette er så detaljert, med noen som daler og noen som liksom danser oppover, akkurat som det er, dette kan ikke være en drøm.
Og da jeg sto opp og så ut av vinduet på kjøkkenet, for på soverommet er det gardiner, var det snø på bakken, så kanskje det ikke var en drøm. På sin måte.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Femtiden er over, nå er klokken 08.38.
Tanakofta sa at jeg får boller neste gang. Innser at neste gang er et veldig ubestemt tidspunkt, nå gjør jeg lua ferdig og sender den vestov...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar